Hårnålssving

I dagens verden har Hårnålssving blitt et tema med stor interesse og relevans for samfunnet. Ved å lære mer om Hårnålssving kan vi bedre forstå dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hårnålssving, fra dens historie og utvikling, til dens praktiske anvendelser i hverdagen. I tillegg vil vi analysere hvordan Hårnålssving har påvirket ulike felt og sektorer, og dens rolle i fremtiden. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på området eller bare ønsker å lære mer om det, denne artikkelen vil gi en fullstendig og oppdatert oversikt over Hårnålssving.

Hårnålssvinger ved Col de Braus i Frankrike
Ei hårnål, som har gitt navn til svingene
Hårnålssvinger i Trollstigen
Hårnålssvinger på Burmaveien, Guizhouprovinsen i Kina

En hårnålssving er en svært skarp, hesteskoformet veisving på omtrent 180º. Navnet kommer av at svingen minner om ei hårnål. Betegnelsen kan også brukes om lignende skarpe svinger på stier eller i slalåmløyper.

Hårnålssvinger bygges ofte på veier som går opp eller ned bratte fjellsider, for å unngå at veiene blir for bratte. Dette gir ofte et karakteristisk sikksakmønster i fjellsidene. Slike veier er ofte vanskelige for biler og sjåfører, særlig busser og lastebiler/vogntog.

I moderne veibygging unngås hårnålssvinger så langt det er mulig, og det bygges i stedet tunneler gjennom fjellet. Det koster imidlertid langt mer å bygge tunnel gjennom fjellet enn vei over fjellet.[trenger referanse]

Noen steder bygges hårnålssvinger som tunneler i fjellet der det er for liten plass til å bygge vei utenpå fjellet. Slike tunneler kalles vendetunneler. Dette navnet brukes også for svinger på jernbane som tilsvarer hårnålssvinger på vei. Flåmsbana har en stor hårnålsving ved Reinunga.

Enkelte steder svinger veien mer enn 180º og krysser seg selv i tunnel eller på bru. Flere slike svinger i Norge kalles korketrekkere. Et eksempel er nåværende trasé for riksvei 7 i Måbødalen der Storegjeltunnelen danner en full sirkel.

Hårnålssvinger brukes også på baner for motorsport, blant annet Formel 1 og roadracing, samt i rally. Innen motorsport brukes slike svinger for å øke vanskelighetsgraden for førerne, senke hastigheten, eller for å øke banenes lengde uten å øke området banene legger beslag på.

Innen sykling regnes klatring opp fjellveier med hårnålssvinger som noe av det vanskeligste, og brukes ofte i Tour de France, Giro d'Italia, Sveits rundt og Vuelta a España.

Veier med hårnålssvinger

Norge

Gamleveien i Måbødalen, foto fra 1960-tallet

Noen offentlige veier i Norge med hårnålssvinger (listen er ikke fullstendig):

Andre land

Jernbane

I Norge:

Brusio-spiralen på Berninabanen.

Eksterne lenker

Autoritetsdata