Hugo Haase
I dagens verden har Hugo Haase blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, er Hugo Haase et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Gjennom historien har Hugo Haase spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og dens betydning fortsetter å øke i dag. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden relevansen av Hugo Haase og dens innvirkning på ulike områder, og tilby en fullstendig og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.
| Hugo Haase | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. sep. 1863[1][2][3][4] Olsztyn[5] | ||
| Død | 7. nov. 1919[1][2][3][4] (56 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, fredsaktivist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Albertus-Universität Königsberg | ||
| Barn | Ernst Haase | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Zentralfriedhof Friedrichsfelde | ||
Hugo Haase (født 29. september 1863 i Allenstein i Østpreussen, død 7. november 1919 i Berlin) var en tysk jurist, politiker og pasifist. Han var formann for SPD og kansler i Tyskland en kort periode i 1919. Haase ble drept i et attentat, utført av en sinnssyk person.
Liv og virke
Bakgrunn
Hugo Haase ble født i Allenstein som sønn av en jødisk skomaker og småkjøpmann. Han studerte jus ved Albertina-universitetet i Königsberg, og arbeidet der som advokat.
Politisk karriere
Han ble den første sosialdemokratiske byråd i Königsberg, og i 1897 ble han innvalgt i den tyske Riksdagen. I flere prosesser forsvarte han de politisk forfulgte sosialdemokratene.
Haase tilhørte den «revisjonistiske» fløyen innen SPD, som i motsetning til marxistene trodde på demokratiske reformer for sosiale og politiske endringer heller enn revolusjon. I 1911 ble han sammen med August Bebel valgt til formann for SPD, fra 1912 var han også sammen med Philipp Scheidemann, formann for SPDs fraksjon i den tyske Riksdagen. Etter Bebels død ble Haase og Friedrich Ebert valgt til partiformenn.
I juli 1914 gikk han imot å gi krigskreditter til regjeringen i parlamentet, men fikk ikke gjennomslag for sitt syn overfor Friedrich Ebert og flertallet i SPDs riksdagsfraksjon. Som følge av partidisiplinen måtte Haase selv stemme for vedtaket som han personlig var imot. Etter hans uttalelse om at sosialdemokratene «ikke lar fedrelandet i stikken i farens stund», forkynte den keiserlige riksregjeringen den såkalte «borgfreden» under første verdenskrig mellom regjeringen og sosialdemokratene.
Etter at krigsutviklingen gikk dårlig fra slutten av 1914, vendte Haase seg stadig sterkere og åpnere mot krigen og SPDs krigspolitikk. I 1915 måtte han gå av som fraksjonsformann, og i 1916 som partiformann. I mars 1916 overtok han ledelsen av den «sosialdemokratiske foreningen» bestående av krigsmotstandere. Etter påsken 1917 ble han formann for det nystiftede USPD.
Under novemberrevolusjonen dannet han 10. november 1918 sammen med SPD en provisorisk riksregjering, Rat der Volksbeauftragten, hvor han ble viseformann. Etter Eberts ordre til regjeringstroppene om å slå ned revolusjonsforsøkene med vold juledag 1918, trådte Haase og de andre USPD-representantene Wilhelm Dittmann og Emil Barth ut av rådet den 29. desember.
USPD ledet av Haase fikk bare 7,6 prosent av stemmene ved valget til nasjonalforsamling 19. januar 1919.
Den 8. oktober 1919 ble han skutt av arbeideren Johann Voß. Han ble sterkt skadet, og døde 7. november 1919 i Berlin.
Haase var gift med Thea Lichtenstein og hadde en sønn.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25018
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 165538731
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id haase-hugo, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014