I dag har Hans Luther fått enestående relevans i samfunnet vårt. Fra opprinnelsen til i dag har Hans Luther vært gjenstand for debatt, beundring og konstant utvikling. Dens innvirkning har blitt følt på alle områder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike aspektene ved Hans Luther, dens betydning i hverdagen og hvordan den har formet måten vi tenker og handler på. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse i dag har Hans Luther satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie.
Hans Luther | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. mars 1879[1][2][3][4]![]() Berlin | ||
Død | 11. mai 1962[1][2][4][5]![]() Düsseldorf[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, bankier, diplomat, advokat, jurist, investor ![]() | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Université de Genève Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Stoffeler Friedhof[4] | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien ATV Ditmarsia Kiel | ||
Tysklands ernærings- og landbruksminister | |||
1922–1923 | |||
Regjering | Cuno, Stresemann I | ||
Tysklands finansminister | |||
1923–1924 | |||
Regjering | Stresemann II, Wilhelm Marx I, II | ||
Forgjenger | Rudolf Hilferding | ||
Etterfølger | Otto von Schlieben | ||
Tysklands finansminister | |||
1925–1926 | |||
Regjering | Luther I | ||
Forgjenger | Otto von Schlieben | ||
Etterfølger | Peter Reinhold | ||
Tysklands justisminister | |||
1925–1925 | |||
Forgjenger | Josef Frenken | ||
Etterfølger | Wilhelm Marx | ||
Tysklands kansler | |||
1925–1926 | |||
Forgjenger | Wilhelm Marx | ||
Etterfølger | Wilhelm Marx | ||
Hans Luther (født 10. mars 1879, død 11. mai 1962) var en tysk politiker (uavhengig, fra 1927 DVP[7]). Han var Tysklands 18. kansler.
Luther var utdannet jurist og arbeidet som advokat, før han begynte å engasjere seg politisk i 1907, da han ble borgermester i Magdeburg. I 1913 ble han sekretær for den tyske Städtetag, og ble overborgermester i Essen i 1918. I desember 1922 utnevnte kansler Wilhelm Cuno ham til fødevare- og landbruksminister. Denne posisjonen beholdt han til 1924, da Wilhelm Marx ble kansler. I 1925 ble Luther selv utnevnt til Tysklands kansler, men måtte gå av allerede året etter. Han var også fungerende president etter Friedrich Eberts død.
I 1930 ble han utnevnt til president for den tyske Riksbanken, og kort etter tysk ambassadør til USA, en stilling han innehadde mellom 1933 og 1937, da han gikk av med pensjon. Etter annen verdenskrig ble han brukt som rådgiver av den nye regjeringen.