I denne anledning går vi inn i den spennende verdenen til Hoover Institution, et tema som har fanget oppmerksomheten til forskere, fagfolk og allmennheten. Hoover Institution har vært gjenstand for studier og debatt gjennom årene, det vekker bred interesse både i samfunnet og i det akademiske feltet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Hoover Institution vært en kilde til refleksjon og analyse, og generert en rekke teorier og tilnærminger. I denne artikkelen foreslår vi å utforske de mange fasettene til Hoover Institution, og tar for seg alt fra dens historiske utvikling til dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å belyse dette temaet som er så spennende og relevant i dag.
Hoover Institution | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Org.form | 501(c)(3)-organisasjon | ||
Stiftet | 1919[1][2] | ||
Land | USA | ||
Hovedkontor | Stanford University | ||
Formål | Økonomisk politikk, utdanningspolitikk, energipolitikk, research policy, teknologipolitikk, helsepolitikk, utenrikspolitikk, samfunnsvitenskap,[3] economic freedom, fritt marked, Begrenset statsmakt, historie, utdanning, lov og rett | ||
Ideologi | Konservatisme, libertarianisme | ||
Utmerkelser | National Humanities Medal | ||
Nyhetsmagasin | Policy Review | ||
Grunnlegger(e) | Herbert Hoover | ||
Nøkkelpersoner | Henry Kissinger, Milton Friedman, Gary Becker, Thomas Sowell, Niall Ferguson, Richard Allen Epstein, Newt Gingrich | ||
Daglig leder | Thomas W. Gilligan (2015–) Condoleezza Rice (2020–) | ||
Omsetning | 69 477 000 USD (2015)[4] | ||
Nettsted | www.hoover.org (en) | ||
![]() Hoover Institution 37°25′38″N 122°09′58″V |
Hoover Institution (fullstendig navn: The Hoover Institution on War, Revolution and Peace) er en amerikansk tankesmie og bibliotek med fokus på offentlig politikk. Instituttet er lokalisert ved Stanford Universitys campus, og ble grunnlagt i 1919 av den senere amerikanske president Herbert Hoover.
Instituttet har et omfattende arkiv av materialer knyttet til Herbert Hoover, første verdenskrig og andre verdenskrig.
Ifølge institusjonen, er dens formål å fremme blant annet en representativ styreform, private foretak, fred, personlig frihet og til å handle for å beskytte det amerikanske systemet.[5] En rekke prominente konservative og nyliberale er aktive ved Hoover Institution, herunder Edwin Meese, Condoleezza Rice, George Shultz, Thomas Sowell og Shelby Steele.