Heteferes I
I dagens verden er Heteferes I et tema som får mer og mer aktualitet og oppmerksomhet. I årevis har Heteferes I vært et studie- og interesseobjekt for ulike samfunnssektorer, fra vitenskap til politikk, inkludert kunst og kultur. Etter hvert som tiden går, blir Heteferes I et sentralt punkt for debatt og refleksjon, og genererer motstridende meninger og ulike posisjoner. Dette er grunnen til at det er avgjørende å utdype vår kunnskap og forståelse av Heteferes I, for å kunne adressere den på en helhetlig måte og ta informerte beslutninger om dens innvirkning på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Heteferes I og analysere dens betydning i den nåværende konteksten, så vel som implikasjonene den har for fremtiden.
| Heteferes I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2575 f.Kr. | ||
| Død | 2551 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann | ||
| Ektefelle | Sneferu (muligens)[1][2] | ||
| Far | Huni | ||
| Mor | Meresankh I | ||
| Søsken | Sneferu Meresankh I | ||
| Barn | Hetepheres Keops Ranefer | ||
| Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
| Gravlagt | Pyramid G1-a | ||
Heteferes I var en dronning under Det fjerde dynasti (ca.2600 f.Kr.) i oldtidens Egypt. Hun var gift med en konge (farao), mor til en konge og bestemor til to konger, og hun var bindeledd mellom to dynastier.
Biografi
Heteferes I var datter av kong Huni, den siste farao i Det tredje dynasti. Hun var etter all sannsynlighet gift med kong Sneferu[3] som innledet Det fjerde dynasti i Egypt. Hun var mor til kong Keops (også kjent under navnet Kufu eller Khufu). Det er mulig at Heteferes ikke var Sneferus førstehustru, men at hun steg i gradene og økte sin innflytelse etter at hennes sønn kom på tronen.[4] Hun ble også bestemor til to konger, Djedefra og Khefren (Khafra), og til en dronning, Heteferes II.[a][3]
Hennes offisielle titler var:
- Kongens mor (Mut-nisut, mwt-nswt)
- Mor til kongen av de to land (Øvre og Nedre Egypt) (Mut-nisut-biti, mwt-nswt-bjtj)
- Horus' ledsager (Khet-heru, ḫt-hrw)
- Guds datter av hans kropp (Zat-netjer-net-khetef, zꜣt-nṯr-nt-ẖt.f)[4]
Sneferus ekteskap med Heteferes I befestet hans rett til tronen. På grunn av at hun, som datter av kong Huni, førte slekten videre, ble to kongeslekter forent ved ekteskapet. Hennes tittel «Guds datter av hans kropp» refererer til hennes far som regjerte som den siste konge i Det tredje dynasti og som ble erklært som gud. Hun giftet seg med Sneferu og ble mor til den neste kongen, Khefren, som bygget hennes gravkammer og pyramide. Kongenes mødre hadde en spesielt høy status i det gamle Egypt. Hennes titler ble gitt henne på grunn av sønnen og hans rolle som konge.[3]
Fotnoter
- ^ Heteferes II ble dronning fordi hun ble gift med sin bror, farao Djedefra. Før det var hun gift med en annen bror, prins Kawab, som hun også fikk en sønn med. Dynastiske ekteskap mellom søsken var vanlig i det gamle Egypt.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hetepheres, oppført som Hetepheres
- ^ The Complete Royal Families of Ancient Egypt, side(r) 57
- ^ a b c Aidan Dodson; Dyan Hilton (2004). The Complete Royal Families of Ancient Egypt. Thames & Hudson. s. 57.
- ^ a b Grajetzki (2011). Ancient Egyptian Queens – a hieroglyphic dictionary. London.