Henrik Thrap-Meyer
I dagens verden inntar Henrik Thrap-Meyer en sentral plass i livene våre. Enten gjennom sin innvirkning på samfunn, mote, vitenskap eller kultur, vekker Henrik Thrap-Meyer konstant interesse og genererer en rekke meninger og debatter. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, er tilstedeværelsen av Henrik Thrap-Meyer ubestridelig og uunngåelig. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Henrik Thrap-Meyer og dens rolle i ulike aspekter av hverdagen, så vel som dens utvikling over tid.
| Henrik Thrap-Meyer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1833[1][2] Bergen | ||
| Død | 29. des. 1910[1][2] (77 år) Kristiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henrik Thrap-Meyer (født 31. juli 1833 i Bergen, død 29. desember 1910) var en norsk arkitekt. Han fikk sin utdannelse ved Polytechnicum i Hannover og Zürich i årene 1855-1860. Han var lærer ved Bergens Tegneskole fra 1860 til 1863. Siden arbeidet han på Stadskonduktørens kontor i Kristiania. Ved siden av dette begynte han med selvstendige oppdrag, først i hovedstaden, men etter hvert utover i landet. Victoria terrasse i Oslo regnes som hans hovedverk. Han var den første som sendte ferdige trehus ut av Norge. Han lagde tegninger til montrene i de norske avdelingene under verdensutstillingene i Wien 1873, i Philadelphia 1875 og Paris 1879.
Fra 1886 til 1904 var han også engasjert som arkitekt for Diakonissehuset Lovisenberg i utbyggingen av sykehuset.
Utvalgte arbeider
- Hønefoss hjelpefengsel (1862–63)
- Aars og Voss' skole (1864)
- Ruseløkka skole (1871)
- Seiersten skole (1872–75)
- Vaterlands folkeskole (1873)
- Rød herregård, Halden, ny vestføy (1875), (delvis ombygd av Halfdan Berle i 1903).
- Skiens latinskole (1878–83)
- Den kvinnelige industriskole (1883)
- Victoria terrasse inkludert Ruseløkkbasarene (1881–90)
- Kurbadet i Akersgaten (1885)
- Rødsberg ungdomsskole, Halden (1887)
- Gustav Jensens Minne, Sporveisgaten 35, Kristiania (1892)[3]
- Kirkelund skole (1899–1902)
Kirker
Henrik Thrap-Meyer var også arkitekt for flere kirker. De er i tegl eller av tre og har en nygotisk stil.
- Kirkelandet kirke, Kristiansund (1875–78, brant 1940)
- Onsøy kirke (1877)
- Grimstad kirke (1881)
- Lillehammer kirke (1882)
- Oslo bispegård (1883–84)
- Kristiansand domkirke (1885)
- Skoger kirke (1885)
- Glemmen nye kirke (utvidelse 1887–88, brant i 1944)
- Lillesand kirke (1889)
-
Onsøy kirke -
Lillehammer kirke -
Oslo bispegård -
Kristiansand domkirke -
Skoger nye kirke -
Lillesand kirke
Referanser
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Henrik_Thrap-Meyer, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 5729ebcb-4dd2-4aba-abfa-46c79fe1acb0, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Jensen, Gustav 1845-1922 (1942). Hjemmet Gustav Jensens minne gjennem 55 år. Oslo: Hjemmets styre. s. 10–11.