I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Henri La Fontaine på vårt nåværende samfunn. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Henri La Fontaine spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Enten som en fremtredende figur i historien, et debatttema i dag, eller en hendelse som markerte et før og etter, har Henri La Fontaine satt et uutslettelig preg på verden vi lever i. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Henri La Fontaine har påvirket ulike områder, dens relevans i dagens kontekst, og mulige implikasjoner for fremtiden. Bli med oss på denne fascinerende reisen for å oppdage mer om Henri La Fontaine og dens innvirkning på samfunnet vårt!
Henri La Fontaine | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. apr. 1854[1][2][3][4]![]() Brussel | ||
Død | 14. mai 1943[2][3][4]![]() Woluwe-Saint-Lambert[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, bibliograf, pasifist, kvinnesaksforkjemper, jurist ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Université libre de Bruxelles | ||
Søsken | Léonie La Fontaine | ||
Nasjonalitet | Belgia | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (1913)[6][7] | ||
![]() |
Nobels fredspris 1913 |
Henri Marie La Fontaine (født 22. april 1854 i Brussel i Belgia, død 14. mai 1943 samme sted) var professor i internasjonal rett, medlem av det belgiske parlamentet (Sénateur) i 36 år, og president for Det internasjonale fredsbyrå i Bern. Han mottok Nobels fredspris i 1913; begrunnelsen var at «han var den faktiske leder av fredsbevegelsen i Europa».[8]
La Fontaine ble født i Brussel og studerte juss ved Universitetet der. Han fullførte utdanningen i 1877, og etablerte seg som en autoritet, særlig innenfor internasjonal rett. Sammen med søsteren Leonie La Fontaine involverte han seg tidlig i kampen for kvinners rettigheter og etablerte i 1890 Den Belgiske Liga for Kvinners Rettigheter. I 1893 ble han professor ved Universitetet i Brussel innen internasjonal rett og to år senere ble han valgt inn som representant for det sosialistiske parti til Belgias senat. Han fungerte som viseordfører for senatet i perioden 1919 til 1932.
La Fontaine var medlem av den belgiske delegasjonen på fredskonferansen i Paris i 1919 og utsending til møtene i Folkeforbundet i 1920-21.
La Fontaine kom med i den internasjonale fredsbevegelsen i løpet av 1880-tallet. I 1907 ble han president i Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix), en organisasjon som ble tildelt Nobels fredspris i 1910.
Henri La Fontaine fikk Nobels fredspris i 1913. Nobelkomiteen trakk frem La Fontaine som den folkelige fredsbevegelsens sanne leder og hans lange engasjement for fredssaken. Det ble også nevnt at han var den første sosialist til å motta prisen.[9]
Prispengene aktet La Fontaine å bruke til grunnleggeklse av en «internasjal by». Men utbruddet av første verdenskrig kullkastet den planen.
Under første verdenskrig reiste La Fontaine til USA og holdt der forelesninger om internasjonalismen og Folkeforbundet. Etter krigen ble han den belgiske regjerings delegerte ved fredskonferansen og til Folkeforbundet.
Han hjalp senere til med å organisere Den panafrikanske kongress i 1921[10].