I denne artikkelen vil vi utforske Norsk pasientskadeerstatning fra ulike perspektiver, analysere dens innvirkning på dagens samfunn, så vel som dens historiske relevans og mulig fremtidig utvikling. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse og utvikling, og undersøke dens innflytelse på forskjellige områder av dagliglivet. Gjennom intervjuer, studier og analyser vil vi forsøke å belyse betydningen av Norsk pasientskadeerstatning og hvordan det har formet den verden vi kjenner. I tillegg vil vi undersøke ulike meninger og synspunkter for å tilby en komplett og berikende visjon om dette emnet. Bli med oss på denne reisen med utforskning og undersøkelser om Norsk pasientskadeerstatning.
| Norsk pasientskadeerstatning | |||
|---|---|---|---|
| NPE | |||
| Type | Forvaltningsorgan | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 2003[1] | ||
| Org.nummer | 984 936 923 | ||
| Direktør | Rolf Gunnar Jørstad | ||
| Hovedkontor | Wergelandsvn. 1 | ||
| Underlagt | Helse- og omsorgsdepartementet | ||
| Ansatte | 163 (2016)[2] | ||
| Nettsted | www.npe.no | ||
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE ble opprettet i 1988 som en midlertidig ordning. Ordningen ble lovfestet ved at pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003 for offentlig helsetjeneste. 1. januar 2009 ble loven utvidet til også å omfatte privat helsetjeneste.
NPE ledes av direktør Rolf Gunnar Jørstad.
Saksbehandling: å behandle erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade i forbindelse med behandlingsvikt i helsetjenesten. NPE utreder saken og innhenter all nødvendig dokumentasjon. NPE behandler også saker som gjelder skader ved bruk av legemiddel, på vegne av Legemiddelforsikringen. Saksbehandlingen er gratis.
Pasientsikkerhet: å bidra med statistiske data til helsesektorens arbeid med kvalitetsforbedring og skadeforebyggelse.
Informasjon: å informere om pasientskadeordningen til pasienter, helsevesen og allmennheten.
NPEs vedtak kan påklages til Pasientskadenemnda.