Helgenomsekvensering

I dagens verden har Helgenomsekvensering blitt et tema med stor betydning og relevans. Det er mange aspekter som Helgenomsekvensering dekker, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på verdensøkonomien. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Helgenomsekvensering spiller i våre daglige liv, undersøke dens forskjellige dimensjoner og hvordan de påvirker ulike aspekter av dagliglivet vårt. I tillegg vil vi analysere de nåværende og fremtidige trendene til Helgenomsekvensering, så vel som dens utvikling over tid. Uten tvil er Helgenomsekvensering et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, siden dets betydning bare vokser med årene.

Helgenomsekvensering eller genomsekvensering[1] er en prosess som sekvenserer, det vil si avdekker rekkefølgen av, alle nukleotider i et genom. Et genom er arvestoffet i en organisme. Nukleotider er byggesteiner i nukleinsyremolekyler (DNA og RNA), og består av en nitrogenbase koblet sammen med et sukkermolekyl (ribose i RNA og deoksyribose i DNA) og et eller flere fosfation. Helgenomsekvensering innebærer sekvensering av både DNA i kromosomene og mitokondrielt DNA og for planter, i kloroplasten.

En genomsekvensering som ikke er helgenomsekvensering (engelsk: Whole Genome Sequencing – WGS) kan være eksomsekvensering.[2] DNA-sekvensering er et grunnlag for begge.

Praktisk bruk

Helgenomsekvensering har for det meste vært brukt innen forskning, og er også tatt i bruk innen behandlende medisin. Genom-sekvensdata kan være et viktig verktøy for å avgjøre hva som skal gjøres med en pasient. Gensekvensering brukes også til å finne funksjonelle varianter av f.eks. virus og forbedre kunnskapen som er tilgjengelig for forskere innen evolusjonsbiologi.

Helgenomsekvensering kom i fokus i 2021 under koronaviruspandemien. Ved helgenomsekvensering kan man avgjøre hvilken variant av SARS-CoV-2-virus en pasient er smittet av. Dette ble viktig fordi den engelske mutasjonen VOC-202012/01 er mer smittsom enn den første varianten av viruset.[3]

Innen fiskeoppdrett er helgenomsekvensering også i bruk.[4]

Referanser

  1. ^ «Genomsekvensering - Språkrådets termwiki». www.termwiki.sprakradet.no. Besøkt 24. mars 2021. 
  2. ^ Diagnostisk eksomsekvensering – norske erfaringer tidsskriftet.no, nr. 20, 2015. side 1833–1837.
  3. ^ FHI styrker kapasiteten for analyse av prøver Arkivert 26. januar 2021 hos Wayback Machine.. Folkehelseinstituttet. Besøkt 26. januar 2021.
  4. ^ Nytt virus funnet på berggylte kan forklare yngeldødelighet. Kyst.no. Besøkt 26. januar 2021.

Eksterne lenker