Heinrich Rudolf Hertz
I dag er Heinrich Rudolf Hertz et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Heinrich Rudolf Hertz blitt et relevant tema som direkte påvirker folks daglige liv. Fra dens innvirkning på den globale økonomien til dens innflytelse på samfunnet, har Heinrich Rudolf Hertz blitt et interessepunkt for akademikere, fagfolk og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle fasettene til Heinrich Rudolf Hertz og hvordan den har utviklet seg gjennom årene.
| Heinrich Rudolf Hertz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. feb. 1857[1][2][3][4] Hamburg[5][6][7] | ||
| Død | 1. jan. 1894[1][2][3][6] (36 år) Bonn[8][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, filosof, oppfinner, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin (1878–) Technische Universität München Technische Universität Dresden Gelehrtenschule des Johanneums | ||
| Doktorgrads- veileder | Hermann von Helmholtz Wilhelm von Bezold[9] | ||
| Ektefelle | Elisabeth Hertz | ||
| Far | Gustav Ferdinand Hertz | ||
| Barn | Mathilde Carmen Hertz Johanna Hertz | ||
| Nasjonalitet | Hamburg | ||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
| Medlem av | Maxwellians[10] Accademia Nazionale dei Lincei Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia delle Scienze di Torino (1893–)[6] | ||
| Utmerkelser | Rumfordmedaljen (1890)[11] Matteucci-medaljen (1888) Prix La Caze de l'Académie des sciences (1889) Premio Bressa (1887)[12] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Heinrich Rudolf Hertz (født 22. februar 1857, død 1. januar 1894) var en tysk fysiker. SI-enheten hertz for frekvens har fått navn etter ham. I 1888 var han den første som beviste eksistensen av elektromagnetisk stråling ved å bygge et apparat som kunne sende ut radiobølger.
Hertz var født i Hamburg i Tyskland, i en jødisk familie som konverterte til kristendommen. Hans far var advokat i Hamburg, og hans mor var datter av en lege. På skolen viste han interesse for både naturvitenskap og språk, og lærte blant annet arabisk og sanskrit.[trenger referanse] Han studerte senere naturvitenskap i Dresden, München og Berlin. Han var student hos Gustav Kirchhoff og Hermann von Helmholtz. Han tok doktorgraden i 1880 og var hos Helmholtz inntil han i 1883 fikk en undervisningsstilling i teoretisk fysikk ved Universitetet i Kiel. I 1885 ble han professor ved Universitetet i Karlsruhe, der han oppdaget elektromagnetiske bølger.
Han døde i Bonn, 36 år gammel, av blodforgiftning. Hans nevø Gustav Ludwig Hertz fikk Nobelprisen i fysikk i 1926, og Gustavs sønn Carl Hellmuth Hertz oppdaget medisinsk ultralyd.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Heinrich Hertz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Heinrich-Hertz, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25250
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Heinrich-Rudolph-Hertz, besøkt 1. desember 2020
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Герц Генрих Рудольф, besøkt 28. september 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ Mathematics Genealogy Project
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, «Oliver Heaviside»
- ^ royalsociety.org
- ^ Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it
Kilder
- «Heinrich Rudolf Hertz», fra University of St Andrews, Scotland