Hawking-stråling

I denne artikkelen vil vi utforske den spennende verdenen til Hawking-stråling og alt dette temaet har å tilby. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i en oppdagelsesreise for fullt ut å forstå viktigheten og relevansen av Hawking-stråling i livene våre. Gjennom en uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike fasettene og aspektene som gjør Hawking-stråling til et emne av universell interesse, og tar for seg alt fra dens sosiale innvirkning til dens globale implikasjoner. Med intervjuer med eksperter, statistiske data og forskjellige perspektiver, har denne artikkelen som mål å være en komplett guide som avdekker mysteriene og dydene til Hawking-stråling, og tilbyr en omfattende visjon som lar leseren fordype seg i det fascinerende universet til dette emnet.

Kunstnerisk fremstilling av et sort hull.

Hawking-stråling er strålingen som er forutsagt å komme fra sorte hull på grunn av kvanteeffekter nær hendelseshorisonten. Strålingen er oppkalt etter fysikeren Stephen Hawking, som i 1974 la frem en teori om at strålingen fantes,[1] og siden også etter Jacob Bekenstein, som forutsa at sorte hull burde ha en endelig temperatur og entropi ulik null.[2] Hawking kom frem til teorien etter å ha besøkt Moskva i 1973, der de sovjetiske forskerne Jakov Zeldovitsj og Aleksej Starobinskij viste han at ifølge den kvantemekaniske uskarphetsrelasjonen, så burde roterende sorte hull skape og sende ut partikler.[3] Hawking-stråling reduserer massen og energien til sorte hull og blir derfor også kalt fordamping. På grunn av dette vil sorte hull som mister mer masse enn de får tilført krympe og til slutt forsvinne. Mikro-sorte hull (MBH) antas å sende ut mer stråling enn større sorte hull og derfor krympe og forsvinne raskere.

I september 2010 ble det hevdet at man hadde oppdaget et signal nært knyttet til Hawking-stråling i et laboratorieeksperiment som omfatter optiske lyspulser. Resultatet har derimot ikke blitt verifisert og er omdiskutert.[4][5] Andre prosjekt er satt i gang for å finne denne strålingen, blant annet sendte NASA i juni 2008 opp en satellitt som skal lete etter gammaglimt som man venter å se i fordampende sorte hull.

Referanser

  1. ^ Charlie Rose: A conversation with Dr. Stephen Hawking & Lucy Hawking Arkivert 29. mars 2013 hos Wayback Machine.
  2. ^ Levi Julian, Hana (3. september 2012). «'40 Years of Black Hole Thermodynamics' in Jerusalem». Arutz Sheva. Besøkt 8. september 2012. 
  3. ^ A Brief History of Time, Stephen Hawking, Bantam Books, 1988.
  4. ^ Hawking radiation from ultrashort laser pulse filaments Authors: F. Belgiorno, S.L. Cacciatori, M. Clerici, V. Gorini, G. Ortenzi, L. Rizzi, E. Rubino, V.G. Sala, D. Faccio http://arxiv.org/abs/1009.4634
  5. ^ Lisa Grossman (29. september 2010). «Ultrafast Laser Pulse Makes Desktop Black Hole Glow». Wired. Besøkt 30. april 2012. 
PortalikonPortal:Astronomi
PortalikonPortal:Vitenskap