Harstad (by)

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Harstad (by) fra ulike perspektiver, med sikte på å forstå dets betydning i dag. Vi vil analysere dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser for samfunnet, samt dens innvirkning på ulike områder. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å gå dypere inn i de mest relevante aspektene ved Harstad (by), og undersøke implikasjonene i kultur, økonomi, politikk og andre aspekter av dagliglivet. Vi vil også fordype oss i mulige fremtidige trender knyttet til Harstad (by), for å forstå dens langsiktige innflytelse.

Harstad
Hárstták
LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
KommuneHarstad
InnbyggernavnHarstadværing
Grunnlagt1904
Areal11,15 kvadratkilometer
Befolkning21 289 (2023)
Bef.tetthet2 255,43 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.3 meter
Kart
Harstad
68°47′56″N 16°31′53″Ø
Harstad på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal
Torget i Harstad sentrum.
Strandgata nordvestover fra sentrum.
Hvedings gate retning vest, fotografert fra Hurtigruten (februar 2005).

Harstad[a] er en by og administrativt senter i Harstad kommune. Med et folketall på omkring 21 289 er byen nest størst i Troms. Harstad ligger nordøst på Hinnøya; der møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Fra bysentrum til flyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning. Byen, som var ladested fra 1904, er et viktig trafikknutepunkt og administrasjons- og skolesenter i Sør-Troms. Harstad, som er eneste by på Norges største øy, omtales gjerne som Vågsfjordens perle.

Kultur

Harstad kalles ofte for «kulturbyen i nord».[1][2][3][4] Byen er fast vertskap for Festspillene i Nord-Norge, som siden 1965 er arrangert hvert år rundt Sankthans. Harstad kulturhus stod ferdig i 1992.

Harstad, som feiret hundre år som by i 2004, har følgende vennskapsbyer[5]:

I 2016 tok ordføreren i Barnstaple i England initiativ til å knytte til seg Harstad som vennskapsby. Barnstaple er hovedbase for Royal Marines, som i mange år har hatt øvelser ved Alliert treningssenter på Åsegarden i Harstad.[6]

Tidligere hadde også russiske Kirovsk status som vennskapsby, men kommunestyret vedtok den 24. november 2022 å avslutte dette samarbeidet, som en markering av at Harstad kommune ikke kunne akseptere Russlands invasjon av Ukraina tidligere samme år.[5]

Severdigheter

Grottebadet (2008).

Harstad er også kjent for sine turområder, spesielt sentrumsnære Folkeparken. Der finner en milevis med turstier og lysløyper, alle oppkjørt om vinteren til skibruk; dessuten er idylliske Grunnvannet er et populært turmål, hvor man kan bade i rimelige temperaturer når godværet har stått på en stund om sommeren.

Historie

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Trondenes med kirken var siden middelalderen et sentrum i distriktet.[7]

Rikard Kaarbø regnes som byens grunnlegger på grunn av sitt maritime og politiske engasjement. Han anla Harstad Mekaniske Verksted i 1895, og siden da har verftsindustrien hatt stor betydning for byens utvikling.

I 1838 ble Trondenes anløpssted for den første dampbåten, hjuldamperen Prinds Gustav. I 1844 ble dampskipsanløpet flyttet til Harstadhamn og i 1848 til Harstadsjøen der Wilhelm Kaarbø fikk ansvar for post og dampskispekspedisjonen. Kaarbø var innflytter fra Lesja og han var far til Rikard.[7]

Store deler av Harstad by vokste frem på opprinnelig statlig grunn tilhørende Opplysningsvesenets fond, den såkalte Klokkergården. Området ble lagt ut som klokkergård i 1731, klokkerne bodde og drev gård der. Gården ble kalt Nedre Harstad og til dels Erikstad etter Erik Normann som var klokker fra 1827. Klokkergården strakk seg oppover litt nord for Harstadsgårdsbakken til omtrent der Erikstadgaten begynner. Etter prestegården var dette det største gårdsbruket i Trondenes. Seljestad ble skilt ut i 1820. Gårdsdriften sluttet i 1904 etter at gården ble stykket opp i tomter som ble solgt eller bygslet, hovedbygningen lå i St Olavs gate.[7]

Bebyggelsen lå opprinnelig i Harstadgårdene på toppen av bakken med sorenskrivergården og klokkergården. Jakob Tønder var første sorenskriver. Jens Pedersen Hind tok i bruk Harstad nordre som embetsgård for sorenskriveren. Hind var bestefar til Hans Egede som vokste opp på stedet. Wilhelm Kaarbø kjøpte Øvre Harstad i 1841. I 1876 var det noen få hus i Harstadhamn, i årene etter vokste det rundt dampskipskaia frem en liten tettbebyggelse blant i regi av Rikard Kaarbø. Kaarbø anla for egen regning dampskipskai på Klubbskjæret i 1888 og utvidete i 1894 for å ta i mot Hurtigruten. I 1895 ble Harstad beskrevet som en liten by med tre gode hoteller og flere restauranter og ølhaller, flere handeslmenn og en sparebank. Etter at Harstad hadde fått preg av by var det fortsatt noen husmannsplasser i drift midt i bebyggelsen inntil innmarken ble bebygget.[7]

I 1899 ble Harstad hovedkvarter for Nord-Norge militærdistrikt. Rundt 1900 var byen i sterk utvikling og ble egen kommune i 1904. I 1904 hadde Harstad by 1200 innbyggere, mot 350 innenfor samme grenser 25 år tidligere. I 1895 etablerte Rikard Kaarbø Harstad Mekanikse Verksted, senere Kaarbøs Mek. Verksted og en av byens viktigste bedrifter, flere mindre verksteder ble etablert og gjorde Harstad til den største verkstedbyen i Nord-Norge.[7]

Kommunikasjon

Hurtigruteskipet MS Kong Harald i Harstad (februar 2005).

Bydeler

Harstad består av følgende bydeler,[trenger referanse] i alfabetisk rekkefølge:

Bildegalleri

  • Harstad (1890–1910).
    Harstad (1890–1910).
  • Harstad sett fra utsikten på Eineberget (mai 2008). Gangsås i bakgrunnen.
    Harstad sett fra utsikten på Eineberget (mai 2008). Gangsås i bakgrunnen.

Noter

Type nummerering
  1. ^ Nordsamisk: Hárstták

Referanser

  1. ^ «Harstad – kulturbyen i nord». Nordlysparken. Besøkt 25. mars 2023. 
  2. ^ Harstad, Maria Serafia Fjellstad, tidligere kommunestyrerepresentant for Venstre (28. september 2020). «(+) Harstad: Kulturbyen i nord». ht.no (på norsk). Harstad Tidende. Besøkt 25. mars 2023. 
  3. ^ «Kunst- og kulturvekst i kulturbyen i nord». Venstre. Harstad Venstre. 14. mai 2018. Besøkt 25. mars 2023. 
  4. ^ «Harstad Kommune». www.visitnorway.no (på norsk). Innovation Norway. Besøkt 25. mars 2023. «Harstad ligger på Norges største øy Hinnøya. Byen er et strategisk midtpunkt for hele regionen og handelssenter for Sør-Troms og nordre Nordland. Den kalles Kulturbyen i Nord, og tilbyr et mangfold av kulturaktiviteter året rundt – og spesielt under Festspillene i Nord-Norge.» 
  5. ^ a b «Vennskapsbyer». www.harstad.kommune.no (på norsk). Harstad kommune. Besøkt 25. mars 2023. «Harstad hadde også Kirovsk som vennskapsby, men dette ble avsluttet 24. november 2022, etter følgende vedtak i kommunestyret: (---)» 
  6. ^ Harstad Tidende: Vennskapsby med britenes hjemby (s. 2-3, 23. februar 2016)
  7. ^ a b c d e Karlsen, Malvin (2009). Harstad. Harstad: To-foto. ISBN 9788299550185. 
  8. ^ «Harstad – I hjertet av Nord-Norge». www.hurtigruten.no (på norsk). Arkivert fra originalen 26. mars 2023. Besøkt 26. mars 2023. 
  9. ^ Olsen, Børge (15. november 2016). «Ny ruteplan for Hurtigruten - Harstad». Harstad Havn KF. Besøkt 26. mars 2023. 
  10. ^ a b «Planlegg reisen din her - Fylkestrafikk». fylkestrafikk.no. Arkivert fra originalen 26. mars 2023. Besøkt 26. mars 2023. 
  11. ^ «Om Heli Team». Heli Team. Besøkt 26. mars 2023. «Selskapet ble etablert i 1988, og har hovedbase i Harstad.» 

Eksterne lenker