Harald Dag Jølle
I dagens verden har Harald Dag Jølle vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder. Fra psykologi til politikk, Harald Dag Jølle har fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. I en kontekst der informasjon stadig strømmer gjennom sosiale nettverk og media, er det uunngåelig å være nysgjerrig på Harald Dag Jølle og dens innvirkning på samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj implikasjonene av Harald Dag Jølle på forskjellige områder, samt mulige implikasjoner for fremtiden. Uten tvil har Harald Dag Jølle blitt et essensielt element i hverdagen og relevansen kan ikke undervurderes.
| Harald Dag Jølle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juni 1971 (53 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Harald Dag Jølle (født 1971 i Lyngdal) er en norsk historiker og fjellklatrer. Han er ansatt ved Norsk Polarinstitutt[1] i Tromsø som spesialist på polarhistorie, og i særlig norsk polarforsknings historie.
Under studiene i Tromsø var han i 1997 redaktør for en bildebok om friluftsliv og fjellklatring i Nord-Norge som het Høyt i nord. Som fjellklatrer har Jølle har foretatt en rekke bestigninger av nordnorske topper, inkludert nordveggen av Stetinden vinterstid.[2]
Jølle leverte i 2000 hovedoppgave i historie ved Universitetet i Tromsø med tittelen «"Hvorfor holder jeg eskimoen for stående over europæerne?" Kulturforskeren Fridtjof Nansen og "de arktiske andre"», hvor han drøftet synet på sosialdarwinisme sett i lys av Nansens polarforskning. Fra 1997 til 2002 var han redaksjonssekretær for Historisk tidsskrift. I 2001 ble han doktorgradsstipendiat ved Historisk institutt, senere fusjonert til Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Fra 2000 til 2004 var han en av initiativtakerne til, og engasjert i prosjektet Norsk polarhistorie. Dette var et tverrfaglig forskningsprosjekt som resulterte i trebindsverket Norsk polarhistorie, en engelskspråklig ettbindssammenfatning og nettstedet polarhistorie.no. Jølle var sammen med Einar-Arne Drivenes hovedredaktør for verket og dessuten forfatter av et kapittel om tidlig etnografisk og kulturhistorisk forskning i polarområdene.
Høsten 2011 kom han ut med første bind av en biografi om Fridtjof Nansen om hans liv fram til 1912. Til forskjell for tidligere Nansen-biografier legges det vekt på Nansens vitenskapelige bidrag. Jølle vant Sørlandets litteraturpris for 2012 i kategori sakprosa for boka Nansen. Oppdageren[3].
Han var ekspedisjonsdeltaker til Sørpolen 2011 sammen med Vegard Ulvang, Stein P. Aasheim og Jan-Gunnar Winther. Ekspedisjonen fulgte samme rute som Roald Amundsen fulgte i 1911–12, og nådde fram til polpunktet på dagen 100 år etter at Amundsen & Co nådde polen i 1911.
Bibliografi
- Nansen - Utfordreren Gyldendal 2020 ISBN 9788205529373
- Nansen - Oppdageren Gyldendal 2011 (biografi om Nansen, del 1) ISBN 9788205384187
- «Polar prestisje og vitenskapelig ære. Fridtjof Nansens kamp for havforskning ved universitetet», Historisk tidsskrift 2009-4 s. 611–637
- Into the Ice. The History of Norway and the Polar Regions internasjonal utgave av Norsk Polarhistorie. ISBN 978-82-05-36185-0
- Robert Marc Friedman og Harald Dag Jølle: «Polhavets erobrer», artikkel i det populærvitenskapelige magasinet Levende Historie 2007-5
- «Sosialdarwinisme som historisk forklaringsfaktor.» Historisk tidsskrift 1998 77: 197-208.
- Harald Dag Jølle, Bengt Flygel Nilsfors (red) og Rune Sundelin (prosjektleder) Høyt i nord utgitt av Tromsø klatreklubb 1997 ISBN 82-994388-0-2