I den moderne verden har Handlingslammelse fått enestående relevans på ulike områder av samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, har Handlingslammelse blitt et tema av konstant interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike dimensjonene til Handlingslammelse, analysere dens utvikling over tid og dens innvirkning på verden i dag. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har Handlingslammelse satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie, og dens tilstedeværelse fortsetter å forme løpet av samfunnet vårt.
Handlingslammelse er et uttrykk for at en person, organisasjon eller til og med samfunnet ikke er i stand til å utføre en logisk beslutning.
Hos en person kan handlingslammelse oppstå som en følge av en akutt, uventet opplevelse, der en logisk avgjørelse blir helt uvesentlig i forhold til den akutte opplevelsen. Personlig handlingslammelse kan også oppstå som et resultat av sykdom, fysisk eller psykisk.[1]
Handlingslammelse i en organisasjon kan også oppstå som en følge av en uventet og tragisk situasjon, men også være en følge av at vesentlige elementer i organisasjonen ikke blir tillagt tilstrekkelige fullmakter, eller at personene som innehar fullmakter til å treffe avgjørelser ikke har tilstrekkelig kompetanse eller beslutningsdyktighet.
Handlingslammelse i samfunnet kan bli påvist, men likevel er det mange rådende mekanismer som forhindrer at handling igangsettes. Det hevdes at ved slike tilstander råder handlingslammelse, eksempel i forbinde med miljøkrisa,[2] rusmiddelproblematikken,[3] flyktningkrisen[4] og lignende.