Halil Kut

I denne artikkelen skal vi analysere i detalj Halil Kut og dens innvirkning på dagens samfunn. Halil Kut har vært et tema med stor relevans de siste årene, og har skapt debatter og kontroverser på ulike områder. Det er viktig å forstå betydningen av Halil Kut og hvordan den har utviklet seg over tid, samt de ulike synspunktene som finnes på den. Gjennom utforskning av ulike perspektiver og relevante data søker vi å belyse Halil Kut og dets innflytelse på samfunnet vårt.

Halil Kut
Født1882[1]Rediger på Wikidata
Istanbul[2]
Død20. aug. 1957Rediger på Wikidata
Istanbul[3]
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedOttoman Military College
PartiCommittee of Union and Progress
NasjonalitetTyrkia
Det osmanske rike
Halil Kut på Commons

Halil Kut, eller Halil Pasja (født 1882 i Konstantinopel, død 20. august 1957 i Istanbul)[4] var en osmansk og tyrkisk regional guvernør og militær kommandant. Halil Pasja var onkel til Enver Pasja som var krigsminister under første verdenskrig og den mektigste i den tyrkiske regjeringen. Enver Pasja var også en av hovedmennene bak folkemordet på armenerne og folkemordet på assyrerne.

Han hadde kommandoen for massakren av armenske menn, kvinner og barn i Bitlis, Mush og Beyazit. Mange av ofrene ble levende begravet i grøfter som var gravd for anledningen.[5] Han krysset også grensen til nabolandet Persia og sto for massakrering av armensk, assyrisk og persisk befolkning.[6]

Kut hevdet i sine menoarer at han personlig sto bak drapene med rundt 300 000 armenere.[7][5][8] Undder et møte i Jerevan sommeren 1918, foran mange armenere, uttalte Kut at han har bestrebet seg på å utrydde den armenske nasjon til det siste individ.[5][7][9]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1047848120, besøkt 17. oktober 2015
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  4. ^ «Kutülamara kahramanı Halil Kut dün vefat etti», Milliyet, 21. august 1957.
  5. ^ a b c Kiernan 2008, s. 413.
  6. ^ Gaunt 2006, s. 109.
  7. ^ a b Winter 2003, s. 65.
  8. ^ Babikian, Aris (3. juni 1998). «Wall of silence built around Armenian genocide». The Ottowa Citizen. s. A14. 
  9. ^ Pritchard, Maria. Genocide. RW Press. s. 1971. ISBN 1-909284-27-0. 

Eksterne lenker