Muş
I dagens artikkel skal vi snakke om Muş, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Muş er et veldig bredt og relevant tema i dagens samfunn, siden det har innvirkning på ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Muş, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på kultur og menneskers liv. I tillegg vil vi analysere dens betydning i den nåværende konteksten og hvordan den har satt en trend på ulike områder. Vi er sikre på at denne artikkelen vil gi deg verdifull informasjon og hjelpe deg å bedre forstå relevansen og virkningen av Muş i dagens samfunn.
| Muş | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Areal | 59 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 120 699[1] (2022) | ||
| Bef.tetthet | 2 045,75 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 1 400 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Muş 38°44′00″N 41°29′28″Ø | |||
Muş, også skrevet Mush, er en tyrkisk by beliggende i det østlige Tyrkia. Byen er sentrum i provinsen Muş.
Bybilde
Byen domineres av en gammel borg, og her er også en moské som stammer fra 1300-tallet,Ulu Cami, og moskeene Hacı Seref (1600-tallet) ogAlaeddin Bey (første del av 1700.tallet), karavanseraiet Aslanlı (1300-tallet) og ruinene av St. Marineh-kirken.
Historie
Oldtiden, middelalderen
Det er ikke kjent når Mush ble grunnlagt, men det antas at det fantes en bosetting her omkring Urartukongen Menuas tid (ca. 800 f.Kr.), ut fra en kuneiform inskripsjon funnet i byens nærhet.[2]
I middelalderen var Mush senter for regionen Taron i Armenia. Den nevnes i armenske manuskripter fra 800- og 900-tallet. Mort slutten av 700-tallet kom Mush, og hele regionen, under det armenske Bagratide (Bagratuni)-dynastiet, som gjenerobret det fra araberne. Mush og Taronområdet ble erobret av og annektert til Det bysantinske rike i 969.[3]
Etter 1000-tallet ble byen regjert av islamske dynastier som ahlatshahene, ayyubidene, ilkhanidene og Kara Koyunlu. Fra 800-tallet til 1200-tallet vokste Mush til en by med anslagsvis 20 til 25 tusen innbyggere.[4] I 1387 passerte den sentralasiatiske hersker Timur gjennom området, og synes å ha erobret Mush uten kamp.[5] Senere regjerte akkoyunluene, og op 1500-tallet fikk osmanene herredømme over byen og region, som inntil da hadde vært regjert av safavidene. Mush forble del av Det osmanske rike til tidlig på 1900-tallet, og hadde en vedvarende høy armensk befolkningsandel. I 1821 nådde en persisk invasjonshært frem til Mush.[5]
Moderne tid
Ved inngangen av 1900-tallet hadde byen om lag 20 000 innbyggere hvorav 11 000 var muslimer (for det meste tyrkere og kurdere), og 9 000 var armenere.[6] Ifølge Catholic Encyclopedia (1913) hadde byen noe senere 27 000 innbyggere, hvorav 13 300 muslimer og 13 700 armenere.[7] Ifølge Encyclopædia Britannica (1911) var byen delt i omtrent like store deler kurdere og armenere.
Under folkemordet på armenerne i 1915 ble den armenske befolkningen i området utslettet. De over 140 000 armenerne i Mush sandsjak (i 234 landsbyer og byer)[8] kom under angrep i juni og juli 1915.[9] Ettersom de armenske menn som var i våpenfør alder var blitt sendt til militærtjeneste under første verdenskrig var den gjenværende armenske befolkning egentlig vergeløs.[10] Massakren på den armenske befolkning i Mush fant sted etter at de omliggende landsbyer først var blitt ødelagt.[10]
Byen ble i 1916 okkupert av russerne; tyrkiske styrke gjenerobret den 30. april 1917.
Litteratur
- Hakobyan, Tadevos (1987). Պատմական Հայաստանի քաղաքները (på armensk). Yerevan: "Hayastan" Publishing. s. 196–203.
- Kévorkian, Raymond H. (2011). The Armenian Genocide: A Complete History. London: I. B. Tauris. ISBN 9781848855618.
Referanser
- ^ «Address-based population registration system (ADNKS) results dated 31 December 2022».
- ^ Hakobyan 1987, s. 199.
- ^ Thomas, David Richard (2001). Syrian Christians Under Islam: The First Thousand Years. BRILL. s. 160. ISBN 9789004120556.
- ^ Hakobyan 1987, s. -199-200.
- ^ a b Sinclair, T.A. (1989). Eastern Turkey: An Architectural & Archaeological Survey, Volume I. Pindar Press. s. 293–294-333–335. ISBN 9780907132325.
- ^ Hakobyan 1987, s. 200.
- ^
«Mush». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
- ^ Kévorkian 2011, s. 345.
- ^ Kévorkian 2011, s. 339.
- ^ a b Suny, Ronald G. (2015). "They Can Live in the Desert but Nowhere Else": A History of the Armenian Genocide. Princeton University Press. s. 289. ISBN 9781400865581.
