Haakon Rochseth

I dag er Haakon Rochseth et tema med stor relevans og interesse i samfunnet. I lang tid har Haakon Rochseth vært gjenstand for studier og debatt innen ulike felt og disipliner. Dens betydning ligger i dens direkte innvirkning på folks daglige liv, så vel som dens innflytelse på politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale sfærer. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Haakon Rochseth, analysere utviklingen over tid og dens relevans i dag. I tillegg vil vi reflektere over mulige utfordringer og muligheter som Haakon Rochseth gir i den aktuelle konteksten. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å gi et helhetlig syn på Haakon Rochseth og dets betydning i dagens samfunn.

Haakon Rochseth
Født2. juli 1858[1]Rediger på Wikidata
Frosta
Død3. aug. 1937[2]Rediger på Wikidata (79 år)
Frosta
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, bankkasserer Rediger på Wikidata
Utdannet vedKlæbu seminar
BarnPeter Rokseth
Bjarne Rokseth
PartiHøyre
Senterpartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtFrosta kirke[1]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i sølv (1928)
Frostas ordfører
1914–1916; 1920–1922
Haakon Rochseth på Commons

Haakon Pettersen Rochseth (1858–1937) var en norsk politiker, sparebankkasserer og gårdbruker på Logtun på Frosta. Han var ordfører i Frosta herred 1914–1916 og 1920–1922. Han tilhørte Høyre og senere Bondepartiet.

Familie og yrke

Logtun kirke og Rochseths gård Østre Logtun, ca. 1957.

Han var sønn av gårdbruker og sparebankkasserer Peter Rochseth og hustru Henrikka Bye.[3] Faren kom fra gården Rokset i Rissa, var utdannet agronom, og tok et fast etternavn da han kom til Berg på Frosta i 1853, «og hadde kanskje hevet seg litt sosialt på den måten».[4] Søsteren Lovise giftet seg med lensmann og ordfører Hans Faanes og ble mor til professor i vekselstrømteknikk Haakon Faanes.[3]

Haakon Rochseth giftet seg med Anne Johannesdatter Asklund. De fikk ni barn, og flere av dem ble lærere. Sønnen Peter Rokseth ble professor i romansk filologi.[3][5] Datteren Alfhild ble gift med lærer og ordfører Kristian Rangnes.[3]

Han gikk Lars Bentsen og H.K. Foosnæs’ folkehøyskole i 1875/1876, deretter lærerseminaret i Klæbu med eksamen i 1880.[6]

Rochseth fikk skjøte på Østre Logtun, like ved middelalderkirken Logtun, etter sin far i 1891.[3] Han var blant de største grunneierne i bygda.[7] Gården ble overdratt til sønnen Bjarne Rokseth i 1926.[3]

Politikk og offentlige verv

Rochseth var kasserer i Frosta sparebank 1890–1933, poståpner i 37 år, arbeidende styreformann[8] i Frosta Dampskibsselskap og styremedlem i Bøndernes Bank i Trondhjem.[6]

Han var medlem av Frosta herredsstyre 1892–1928, ordfører 1914–1916 og 1920–1922, formann i ligningsnemnden og formann i fattigstyret.[6] Rochseth var riksmålsmann og ble så sent som i 1919 valgt til herredsstyret for Riksmålspartiet, som for det meste var høyrefolk, og som stod sterkt i herredet i mange tiår.[9]

Rochseth var Høyre, Frisinnede Venstre og Riksmålspartiets kandidat til Stortinget fra Stjørdalen krets i 1912 og 1915, men venstremannen Andreas Galtvik, også han fra Frosta, ble gjenvalgt.[4]

I 1921 var Rochseth utsending til Bondepartiets første nominasjonsmøte i Nord-Trøndelag fylke.[10] I 1922 ble han innvalgt i herredsstyret på Bondepartiets liste og formann i Frosta bondeparti.[9] Ved stortingsvalget 1924 stod han på Bondepartiets liste i Nord-Trøndelag fylke.[11]

Rochseth ble i 1928 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.[12]

Referanser

  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Haakon Rochseth, (07.februar 1858 - 03.august 1937).», besøkt 3. juli 2023
  2. ^ Digitalarkivet, «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 713/L0125: Klokkerbok nr. 713C02, 1931–1941», side(r) 159, besøkt 8. desember 2022
  3. ^ a b c d e f Moksnes, Leif (red.) (1970). Frostaboka. Gards- og slektshistorie. 2. Frosta historielag. s. 294. 
  4. ^ a b Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 266–268. 
  5. ^ Haakonsen, Daniel (1952). «Rochseth, Peter Hjalmar». Norsk biografisk leksikon. 11 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 509–513. 
  6. ^ a b c Hagerup, J.A. m.fl. (1946). Frosta sparebank 1846–1946. Trondheim. s. 115. 
  7. ^ Skappel, Simen (red.) (1918). Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter. Kristiania: Abels Kunstforlag. s. 104. 
  8. ^ «Frosta og frostingerne». Nidaros: 5–6. 8. april 1924. 
  9. ^ a b Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 334–338. 
  10. ^ «Landmandsforbundet». Nord-Trøndelag: 2. 15. august 1921. 
  11. ^ Haffner, Vilhelm, Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, K. (1925). Stortingsvalget 1924 (PDF). Norges offisielle statistikk. VII, 176. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 78. 
  12. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 17. juli 2017.