Asbjørn Hogstad

I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Asbjørn Hogstad på livene våre. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Asbjørn Hogstad blitt et tema av stor interesse for forskere, akademikere og allmennheten. Gjennom årene har Asbjørn Hogstad skapt debatter, diskusjoner og ulike perspektiver som har beriket vår forståelse av dette fenomenet. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å belyse de ulike aspektene ved Asbjørn Hogstad og hvordan det har formet livene våre på ulike nivåer. Denne artikkelen vil være en komplett guide for de som ønsker å fordype seg i den fascinerende verdenen til Asbjørn Hogstad og forstå dens betydning i vårt moderne samfunn.

Asbjørn Hogstad
Født25. feb. 1883[1]Rediger på Wikidata
Frosta
Død7. aug. 1967[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Frosta[2]
NasjonalitetNorge
Frostas ordfører
1932–1940, 1945
ForgjengerOle Andreas Aursand
EtterfølgerKristian Rangnes
1948–1951
ForgjengerKristian Rangnes
EtterfølgerLars Viken

Asbjørn Olsen Hogstad (1883-1967) var en norsk bonde og lokalpolitiker (Venstre og Bondepartiet) som var ordfører i Frosta kommune i periodene 1932 til 1940, fra mai 1945 og ut året,[3] og 1948 til 1951. Han representerte Venstre i sin første ordførerperiode, og Bondepartiet i den neste.[4][5]

Ved den NS-skapte nyordningen i 1941 ble Hogstad først oppnevnt til varaordfører, men han ba seg fritatt for dette.[6]

Hogstad satt i kommunestyret fra 1923, og hadde også en rekke andre verv og oppgaver i lokalsamfunnet og regionen. Han var formann i det kommuneale e-verket, styremedlem i Frosta sparebank, styreformann i Frosta Dampskibsselskap, formann i Uttrøndelag skyttersamlag, var med på å stifte idrettslaget Fram i 1908, og hadde verv i Frosta meieri, Folla tresliperi og i styret for Østmarka sykehus.[7][8][9] Hogstad var også aktiv i mållaget, Frosta ungdomslag og Frosta hestetrygdelag. Han skrev jubileumsberetningen for Frosta landbrukslag i 1963.[10]

Han ble i 1963 tildelt Kongens fortjenstmedalje.[11]

Referanser

  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, www.slektogdata.no
  2. ^ Frostingen, urn.nb.no, utgitt 10. august 1967
  3. ^ Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen, 11. mai 1945
  4. ^ Christiansen, Per (1997). De nære hundreåra : bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 338, 342. ISBN 8299196213. 
  5. ^ Hilmo, Jon (1996). "Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag" : 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet : 1921-1996. Senterpartiet i Nord-Trøndelag. s. 126. ISBN 8299367107. 
  6. ^ Frosta sparebank 1846-1946. 1946. s. 117. 
  7. ^ «Frostingen 1967.08.10». 1967. s. 2.  Minneord
  8. ^ «Levanger-Avisa 1963.02.22». 1963. s. 1, 4. . 80-årsomtale
  9. ^ Norges herredstyrer i jubileumsåret 1937. Nord-Trøndelag fylke. Redaktør: Ola Aurenes. Stavanger, Dreyers forlag. Side 25
  10. ^ Hogstad, Asbjørn (1963). Frosta landbrukslag gjennom 100 år. 
  11. ^ Tildelinger; kongehuset.no
Autoritetsdata