I dagens verden har Håkon Løken kommet til å innta en grunnleggende plass i ulike sfærer av dagliglivet. Enten på arbeidsplassen, akademisk, kulturell eller sosial sfære, har Håkon Løken blitt et tema av relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og relevans har vakt interesse hos forskere, fagfolk og allmennheten, som søker å forstå betydningen og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Håkon Løken spiller i dagens samfunn, analysere utviklingen, utfordringene og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke hvordan Håkon Løken har formet og vil fortsette å forme det nåværende landskapet, samt fordelene og utfordringene som følger med dets tilstedeværelse i ulike sammenhenger.
Håkon Løken | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 9. nov. 1859[1][2][3]![]() Inderøy | ||
Død | 10. sep. 1923[4][2][3]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, journalist, redaktør og jurist | ||
Embete |
| ||
Far | Herman Løchen | ||
Mor | Anna Margretha Jenssen Løchen | ||
Søsken | Antonie Løchen Gudrun Løchen Drewsen Olaug Løken | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Håkon Løken (født 9. november 1859 på Inderøy i Nord-Trøndelag, død 10. september 1923 i Kristiania) var en norsk journalist, jurist og forfatter.
Han ble født på Sundnes bruk på Inderøy som sønn av brukseier Herman Løchen og hustru Anna Margrethe Jenssen. Han tok studentereksamen ved Trondhjems katedralskole i 1877 og juridisk embedseksamen i Kristiania i 1884. Han var redaktør i Dagsposten i Trondhjem fra 1890 til 1902, før han tok med seg staben over i den nystartede Nidaros, der han var fram til 1910. Han var dessuten konstituert borgermester i Trondhjem, før han i 1910 ble statsadvokat i Bratsberg og Nedenes (nå Telemark og Aust-Agder), fra 1913 i Oslo. Han var konstituert fylkesmann i Oslo i periodene 1918–1920 og 1921–1923.
Han var i 1885 medstifter av Trondhjems Kvinnesaksforening, der han var styremedlem fra starten; hans søster Antonie Løchen var primus motor i foreningen.[5][6]
Løkens skjønnlitterære forfatterskap er trilogien Anne Kathrines ungdom, Landsens liv og Fra Fjordnes til Sjøvinn (1910–12). Bøkene veksler mellom erindringer og fiksjon, med handlingen lagt til hjembygda Inderøy.[7] Hans memoarer Urolige tider. Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875–1881 ble aldri fullført, ettersom han døde i 1923. Ifølge forordet i boken hadde forfatteren likevel uttrykt et ønske om å få utgitt boken. Personer i boken framstilles tildels med «tilsløret navn», fordi Løken ønsket å bruke en novellistisk form.