Håkon Løken

I dagens verden har Håkon Løken kommet til å innta en grunnleggende plass i ulike sfærer av dagliglivet. Enten på arbeidsplassen, akademisk, kulturell eller sosial sfære, har Håkon Løken blitt et tema av relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og relevans har vakt interesse hos forskere, fagfolk og allmennheten, som søker å forstå betydningen og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Håkon Løken spiller i dagens samfunn, analysere utviklingen, utfordringene og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke hvordan Håkon Løken har formet og vil fortsette å forme det nåværende landskapet, samt fordelene og utfordringene som følger med dets tilstedeværelse i ulike sammenhenger.

Håkon Løken
Født9. nov. 1859[1][2][3]Rediger på Wikidata
Inderøy
Død10. sep. 1923[4][2][3]Rediger på Wikidata (63 år)
Christiania
BeskjeftigelseForfatter, journalist, redaktør og jurist
Embete
FarHerman Løchen
MorAnna Margretha Jenssen Løchen
SøskenAntonie Løchen
Gudrun Løchen Drewsen
Olaug Løken
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Signatur
Håkon Løkens signatur
Håkon Løken på Commons

Håkon Løken (født 9. november 1859 på Inderøy i Nord-Trøndelag, død 10. september 1923 i Kristiania) var en norsk journalist, jurist og forfatter.

Han ble født på Sundnes bruk på Inderøy som sønn av brukseier Herman Løchen og hustru Anna Margrethe Jenssen. Han tok studentereksamen ved Trondhjems katedralskole i 1877 og juridisk embedseksamen i Kristiania i 1884. Han var redaktør i Dagsposten i Trondhjem fra 1890 til 1902, før han tok med seg staben over i den nystartede Nidaros, der han var fram til 1910. Han var dessuten konstituert borgermester i Trondhjem, før han i 1910 ble statsadvokat i Bratsberg og Nedenes (nå Telemark og Aust-Agder), fra 1913 i Oslo. Han var konstituert fylkesmann i Oslo i periodene 1918–1920 og 1921–1923.

Han var i 1885 medstifter av Trondhjems Kvinnesaksforening, der han var styremedlem fra starten; hans søster Antonie Løchen var primus motor i foreningen.[5][6]

Løkens skjønnlitterære forfatterskap er trilogien Anne Kathrines ungdom, Landsens liv og Fra Fjordnes til Sjøvinn (1910–12). Bøkene veksler mellom erindringer og fiksjon, med handlingen lagt til hjembygda Inderøy.[7] Hans memoarer Urolige tider. Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875–1881 ble aldri fullført, ettersom han døde i 1923. Ifølge forordet i boken hadde forfatteren likevel uttrykt et ønske om å få utgitt boken. Personer i boken framstilles tildels med «tilsløret navn», fordi Løken ønsket å bruke en novellistisk form.

Bibliografi

  • Haakon Løken (1923). Urolige tider. Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875–1881. Kristiania: H. Aschehough & Co (W. Nygaard). 

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 573
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Håkon_Løken
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Haakon Løken Løchen, Norsk biografisk leksikon ID Håkon_Løken, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 35
  5. ^ Marthe Lund Jensen: «Trondhjems Kvinnesaksforening» (s. 45–62). I «Fra veldedighet til kvinnesak». NTNU, 2015
  6. ^ Gudrun Bergslid: Trondhjems Kvinnesaksforening 1885–1967, Trondheim, 1967
  7. ^ Astrid Wale. «Virkelighetslitteratur fra over 100 år siden – Håkon Løkens romaner fra 'Sjøvinn' og 'Fjordnes'». Årbok for Mosvik 2021

Eksterne lenker