I dagens verden har Gudrun Løchen Drewsen blitt et høyaktuelt tema for millioner av mennesker over hele verden. Interessen for Gudrun Løchen Drewsen har økt betydelig de siste årene, takket være dens direkte innvirkning på folks daglige liv. Enten på et sosialt, politisk, økonomisk eller personlig nivå, har Gudrun Løchen Drewsen fanget oppmerksomheten til både eksperter, ledere og vanlige borgere. Det er tydelig at Gudrun Løchen Drewsen har skapt en intens og lidenskapelig debatt, med delte meninger og faste standpunkter. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Gudrun Løchen Drewsen i dybden, analysere ulike perspektiver, forskning og vitnesbyrd som vil tillate oss å bedre forstå dets betydning og innvirkning på dagens samfunn.
Gudrun Løchen Drewsen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. mai 1867[1][2]![]() Inderøy | ||
Død | 16. mai 1946[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, stemmerettsforkjemper ![]() | ||
Ektefelle | Viggo Beutner Drewsen (1887–ukjent)[3] | ||
Far | Herman Løchen | ||
Mor | Anna Margretha Jenssen Løchen | ||
Søsken | Antonie Løchen Håkon Løken Olaug Løken | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Gudrun Løchen Drewsen (født 5. mai 1867 i Inderøy, død 16. mai 1946 i San Francisco) var en norsk kvinnesakskvinne, kunstmaler og velgjører, gift med kjemikeren Viggo Drewsen.
Hun var tiende barn i en søskenflokk på 11, og opplevde trangere kår enn sine eldre søsken, også fordi faren døde da hun var barn. Hun fikk såvidt malerstudier Oslo før hun i 1894 flyttet med sin ektemann til New York. Tilskyndet av Fredrikke Marie Qvam representerte hun i 1902 Norge under den første internasjonale konferansen om kvinners stemmerett i Washington. Hun ble deretter fanget av saken, og drev aktiv agitasjon for kvinners rettigheter i Norge og USA, blant annet som leder av New Yorks Norwegian Suffrage League. Etter at stemmerettssaken var vunnet i Norge i 1913 og i USA i 1920, trakk hun seg tilbake fra det offentlige liv.
Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for vanskeligstilte nordmenn i USA. Selvbiografien Man minnes mangt utkom i 1937.