Gunilla Bandolin

I denne artikkelen skal vi snakke om Gunilla Bandolin, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Gunilla Bandolin er et tema som er i stadig utvikling og dekker ulike interesseområder, fra vitenskap og teknologi til politikk og samfunn. Gjennom årene har Gunilla Bandolin fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere og allmennheten, og generert debatter, forskning og nye perspektiver. Slik sett er det viktig å analysere i dybden hvilken betydning og konsekvenser Gunilla Bandolin har på våre daglige liv, samt dens innflytelse på dagens verden. På samme måte er det viktig å reflektere over fremtiden til Gunilla Bandolin og hvordan den kan påvirke miljøet vårt i årene som kommer.

Gunilla Bandolin
Født19. juli 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Köping
BeskjeftigelseBilledhugger, universitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige[5]
Gunilla Bandolin på Commons

Gunilla Bandolin (født 19. juli 1954) er en svensk billedkunstner, keramiker og landskapsarkitekt. Innen billedkunst arbeider hun stort sett som skulptør, i store formater og ulike materialer. Hun lager monumentale verk som er tilpasset stedet og landskapet og er ment å brukes, ikke bare betraktes av publikum.

Utdannelse og karriere

Bandolin kommer fra et miljø der det ikke var naturlig å tenke på kunst som en levevei, men etter å ha arbeidet hos et keramikerpar i nærheten av der hun vokste opp, så hun en mulighet for hvordan hun kunne leve av å forme og skape.[6]

I perioden 1978–1983 studerte hun ved Konstfack i Stockholm, ved avdelingen for keramikk og glass. I løpet av denne perioden studerte hun også en tid filosofi ved Högskolan i Karlstad, senere Karlstad universitet.[7] Siden 1983 har hun arbeidet profesjonelt som billedhugger. Rett etter utdannelsen begynte hun å arbeide som billedhugger og dekormaler for filmproduksjoner, som Ronja Røverdatter og Offeret. Hun fikk kontakt med Haga tegelbruk utenfor Enköping. Der hadde hun verksted i flere år og pendlet mellom Haga og Stockholm. På Haga var hun til 1991 og kunne arbeide og bruke så mye tegl hun behøvde. I Stockholm forsørget hun seg med ulike filmjobber. «Hon tillhör dem som lämnat den traditionella keramiken för att arbeta fritt och skulpturelt».[8]

I tillegg til utdannelsen som kunstner, har hun journalistutdannelse, og har arbeidet som frilans kunstkritiker i de svenske avisene Expressen (1998–2003) og Dagens Nyheter (2004–). Hun har også vært medredaktør for Mama (Magazine for Modern Architecture) (1997–2003).[7]

Hun er både opptatt av kunstverkets form og rom, av hvordan hennes verk interagerer med rommet eller landskapsrommet de er plassert i, hvordan verkene kan oppleves både fra ut- og innsiden, og hvordan mennesker bruker og opplever dem.[6]

Hun har forelest, hatt workshops og undervist, blant annet som professor ved Konstfack fra 2006 til 2015. Hun har også samarbeidet med andre kunstnere og forskere; i 2005 med prosjektet «Landscape in tension» med Sverker Sörlin, og sammen med Monika Gora har hun gjort flere konseptuelle prosjekter.[9]

Bandolins skulpturer og land art-prosjekter finnes flere steder i Sverige og ulike steder i utlandet.

Verker (utvalg)

Nettstedet svenskakonstnarar.se har mer komplette oversikter over verk og utstillinger.

Observatorium (2002). Hammarby Sjöstad, Stockholm
  • Vattenkonst (1993) for Tetra Pak, Lausanne
  • Vattenskulptur bei Telenor (sjekk. Fornebulandet?)
  • Solomons’s Well (1994), Socrates Sculpture Park, Queens (New York City).[12]
  • Bojsemburg (1994), Falun
  • Sky’s Impression (2001), Fundación NMAC, Vejer de la Frontera.[13]
  • Observatorium (2002), Hammarby Sjöstad, Stockholm
  • Skulptur – Granit (2003), Södra Länken, Stockholm
  • Utposten (2004) Posten, Solna
  • Lusthus (2005), Ekängens skola, Linköping
  • Skulptur (2008), Tekniska Högskola Kemicen, Lund
  • Flyttfåglar (2019).[14]

Heder

I 1988 var hun Östra Göinge kommuns stenstipendiat.[8]

I 2006 mottok hun Stockholm stads hederspris.[15]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122157176, besøkt 12. august 2015
  2. ^ Le Delarge, oppført som Gunilla BANDOLIN, Delarge-ID 26128_artiste_BANDOLIN_Gunilla
  3. ^ LIBRIS, SELIBR 176699, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Nationalencyklopedin, NE.se-ID gunilla-bandolin, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ LIBRIS, Libris-URI fcrtth8z2xc2llh, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018
  6. ^ a b Bernhardson, Johanna (6. juni 2019). «Gunilla Bandolin Vattentornet i Säffle». Besøkt 19. november 2021. 
  7. ^ a b «Gunilla Bandolin - Galleri på Svenska konstnärer». www.svenskakonstnarer.se. Besøkt 19. november 2021. 
  8. ^ a b «GUNILLA BANDOLIN: Lexikonett amanda». www.lexikonettamanda.se. Besøkt 19. november 2021. 
  9. ^ «Imago Mundi Collection». imagomundicollection.org. Besøkt 19. november 2021. 
  10. ^ «www.bandolin.se». www.bandolin.se. Besøkt 19. november 2021. «… Jag murade det inre krysset i denna skulpturen av gatsten och fyllde upp med jord, som jag sådde gräs på. Jag hade valt ett ställe i parken där skogen öppnade sig. Den står som ett vakttorn, eller en enkel labyrint att passera på ett särskilt sätt och komma ut på en annan sida. Lite grand som Alice i underjorden med kaninhålen.» 
  11. ^ «❤ 1991 SKY PARK, Östersund - www.bandolin.se». www.bandolin.se. Besøkt 19. november 2021.  Kunstnerens forklaring av konsept og kunstverk samt bilder
  12. ^ «❤ 1994 Socrates sculpture park, New York - www.bandolin.se». www.bandolin.se. Besøkt 19. november 2021. «This scupture was commissioned by Socrates Sculpture park in Queens, New York. It was meant for the people in the area, bus was dismantled after a few years, because people used for taking drugs.» 
  13. ^ «❤ 2001 Sculpture, Andalusien, Spain - www.bandolin.se». www.bandolin.se. Arkivert fra originalen 19. november 2021. Besøkt 19. november 2021. «Storlek 12 x 9 m x 3 meter djup. I min formgivning är jag påverkad av den vardagliga arkitektoniska kulturen i området: vitkalkade tegelbyggnader och betydelsen av vatten. Denna skulptur har en stilla vattenbrunn i mitten, som fylls upp med färskvatten som hela tiden rinner ut över kanterna. Vattnet var inspirerat av fontänerna i Alhambra.» 
  14. ^ «❤ 2019 Flyttfåglar - www.bandolin.se». www.bandolin.se. Besøkt 19. november 2021.  Kort forklaring og sju bilder
  15. ^ Andersson, Elisabet (16. mai 2006). «Hederspris till kulturutövare». Svenska Dagbladet (på svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 3. juli 2023. 

Eksterne lenker