Nå for tiden er Frilanser et tema på alles lepper. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på økonomien eller dens påvirkning på kulturen, har Frilanser fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Frilanser spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden hva Frilanser handler om, dens forskjellige konsekvenser og betydningen i dagens verden. Gjennom detaljert analyse håper vi å belyse dette svært relevante emnet og gi en mer fullstendig oversikt over Frilanser for våre lesere.
En frilanser er en person som ikke har fast arbeidsgiver, men som tar oppdrag for forskjellige oppdragsgivere. Det gjelder journalister, skuespillere, fotografer, tegnere, musikere, influensere, oversettere, konsulenter og andre som ikke har fast stilling eller ansettelse i en avis, et forlag, et teater eller hos en annen arbeidsgiver. De jobber uavhengig som selvstendig næringsdrivende, ofte i enkeltmannsforetak.
Ifølge Folketrygdlovens § 1-9[1] er en frilanser enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste og mottar lønn eller honorar for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt. Andre begreper for frilanser er «oppdragstaker», «ikke-ansatt lønnstaker», «ikke selvstendig næringsdrivende» eller «lønnstaker utenfor tjenesteforhold». Oppdragsgiver for en frilanser, skal trekke skatt av godtgjørelsen dersom frilanseren ikke er selvstendig næringsdrivende og oppdragsgiver må dessuten betale arbeidsgiveravgift.
Ordet kommer av det engelske «freelance», det vil si «fri lanse», altså en ridder eller leiesoldat som tok arbeidsoppdrag for den som betalte best. «Å frilanse» betyr «å jobbe frilans», det vil si som frilanser.
Avhengig av bransjen er praksisen for frilansarbeid varierende og har endret seg over tid.[2] I noen bransjer, som rådgivning, kan frilansere kreve at kunder signerer skriftlige kontrakter.[3][4] Når det gjelder journalistikk eller skriverarbeid, kan frilansere jobbe gratis eller på "spekk" for å styrke sitt rykte eller forhold til publikasjonen.[5][6]
Betalingen for frilansarbeid avhenger også av bransjen, ferdighetene, erfaringen og plasseringen. Frilansere kan ta betalt per dag, per time, med en fast sats eller per prosjekt.[7] I stedet for en fast sats eller honorar, bruker noen frilansere en prisingsmetode basert på verdien av resultatene for klienten.[8] Avhengig av omstendighetene kan betaling gjøres på forhånd, som en prosentandel, eller ved fullføring av arbeidet. For mer komplekse prosjekter kan kontrakten spesifisere en betalingsplan basert på milepæler eller resultater. En av ulempene med frilans er mangelen på garantert betaling, og arbeidet kan være svært ustabilt.[9] For å sikre betaling bruker mange frilansere betalingsplattformer på nettet for å beskytte seg selv, eller jobber med lokale kunder som kan holdes ansvarlige.
Spørsmålet om eierskap til et verk oppstår når forfatteren skaper det på vegne av en klient. Dette spørsmålet reguleres av opphavsrettslovgivningen, som varierer fra land til land.[10] I noen land tilhører eierskapet klienten som standard, mens i andre tilhører det frilanseren.[11] I hvilken grad moralske eller økonomiske rettigheter til et verk skapt for ansettelse kan endres ved avtale, varierer også fra land til land.