Grigorij Ordzjonikidze

I dag er Grigorij Ordzjonikidze et tema med stor relevans i dagens samfunn. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Grigorij Ordzjonikidze blitt mer relevant på ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og underholdning. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj viktigheten av Grigorij Ordzjonikidze i dag, så vel som dens implikasjoner og konsekvenser i den moderne verden. Vi vil analysere hvordan Grigorij Ordzjonikidze har påvirket folks daglige liv og hvordan det har endret måten vi forholder oss til verden rundt oss på. I tillegg vil vi undersøke noen av de mest relevante perspektivene og debattene rundt Grigorij Ordzjonikidze, med sikte på å gi en bred og dyp innsikt i dette betydningsfulle temaet.

Grigorij Ordzjonikidze
Født12. okt. 1886[1]Rediger på Wikidata
Ghoresha (Guvernementet Kutaisi, Det russiske keiserdømmet)
Død18. feb. 1937[2][1][3][4]Rediger på Wikidata (50 år)
Moskva (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)[4]
BeskjeftigelsePolitiker, metallurg, revolusjonær Rediger på Wikidata
PartiDet russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (1903–)
Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene)
Sovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtKremlmurens nekropolis
Medlem avPolitbyrået i Sovjetunionen
Sovjetunionens sentrale eksekutivkomité
All-Union Society of Old Bolsheviks
UtmerkelserRøde fane-ordenen
Leninordenen
Arbeidets røde fanes orden
Grigorij Ordzjonikidze på Commons
Ordzhonikidze, Stalin og Mikoyan, 1925

Grigorij Konstantinovitsj Ordzjonikidze (georgisk: გრიგოლ (სერგო) ორჯონიკიძე – Grigol (Sergo) Orjonikidze, russisk: Григорий Константинович Орджоникидзе), vanligvis kjent som Sergo Ordzjonikidze (Серго) (født 24. oktober 1886 i Goresja i Georgia i Tsarrussland, død 18. februar 1937 i Moskva) var et medlem av Politbyrået i Sovjetunionen, og en nær venn av Josef Stalin. Ordzjonikidze, Stalin og Anastas Mikojan utgjorde det som spøkefullt ble omtalt som «Kaukasus-klikken».

Liv og virke

Bakgrunn

Ordsjonikidze ble født i en georgisk adelsfamilie, han ble involvert i radikal georgisk politikk i 1903 etter endt utdannelse som lege i Tbilisi.

Revolusjonær, politiker

Han ble arrestert for våpensmugling. Han ble løslatt og dro snart til Tyskland, men i 1907 kom han tilbake til Russland og bosatte seg i Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan, hvor han arbeidet nært med Josef Stalin og andre høytstående kommunistiske politikere.[trenger referanse] Sergo deltok under den persiske konstitusjonelle revolusjonen på oppdrag av det bolsjevikiske partiet og ble værende i Teheran frem til rundt 1909.[trenger referanse]

Han ble arrestert for å være medlem av det sosialdemokratiske partiet og deportert til Sibir, men han klarte å rømme derfra tre år senere. Han returnerte til St. Petersburg i april 1912, men han igjen ble pågrepet og dømt til tre års hardt straffearbeid. I løpet av den russiske borgerkrigen, ble han en Kommissær for Ukraina og han tok del i kampene mot den hvite arme i Kaukasus. På 1920-tallet, var han med på inkorporering av Kaukasus under etableringen av Sovjetunionen.[trenger referanse]

Etter at Aserbajdsjan og Armenia var blitt overtatt av bolsjevikene, i 1921 ledet Ordzhonikidze en bolsjevikisk invasjon av Den demokratiske republikken Georgia og de etablerte i stedet Den sosialistiske republikken Georgia. Senere kjempet han for å redusere georgisk selvstendighet fra Sovjetunionen, og dermed ble han en nøkkelfigur i georgisk politikk.[trenger referanse] I samme periode, hjalp han også Mirza Koochak Khan med å etablere den kortvarige sosialistiske republikken Gilan i det nordlige Iran.[trenger referanse]

Ordzhonikidze ble utnevnt til medlem av Politbyrået i 1926, og han ble kommissær for den sovjetiske tungindustrien i 1932.

Død, spekulasjoner

Ordzhonikidze døde natten mellom 17. og 18. februar 1937. Hans død ble fastsatt til å være et resultat av et hjerteinfarkt. Den 19. februar publiserte avisen Pravda en rapport signert av tre leger og en folkekommissær som bekreftet at Ordzhonikidze «døde på grunn av lammelse av hjertet».[trenger referanse]

At Ordzhonikidze muligens begikk selvmord ble først nevnt av Nikita Khrusjtsjov under hans hemmelige tale den 25. februar 1956.[trenger referanse] Khrustsjov gjorde dette kjent på den 22. partikongress i 1961. I sine memoarer har Khrusjtsjov navngitt to motstridende kilder for denne historien: Anastas Mikojan, som angivelig fortalte ham om selvmordet etter verdenskrigen, og Georgy Malenkov, som angivelig fortalte Khrusjtsjov om dette under selve krigen.[trenger referanse]

Ordzhonikidzes dokumenter og papirer skal senere ha blitt konfiskert av Lavrentij Berija, og Ordzhonikidzes livvakter og personlige sekretær, skal sammen med brødrene hans, Ivan og Konstantin, også ha blitt arrestert kort tid etter hans dødsfall.[trenger referanse] Muligheten er at hans dødsfall var blitt beordret av Stalin.[trenger referanse]

Skrifter

  • Die Stachanow-Bewegung unter Führung Stalins. Verl. Genossenschaft Ausländ. Arbeiter in der UdSSR, Moskau 1935
  • Die Entwicklung der Industrie im Jahre 1931 und die Aufgaben für 1932. Verl. Genossenschaft Ausländ. Arbeiter in der UdSSR, Moskau 1931
  • Artikel und Reden, 2 Bände; Moskau 1956–1957

Referanser

  1. ^ a b Historical Encyclopedia of Siberia
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Grigory Konstantinovich Ordzhonikidze, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Grigory-Konstantinovich-Ordzhonikidze, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Grigori Konstantinowitsch Ordschonikidse, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ordschonikidse-grigori-konstantinowitsch
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Орджоникидзе Григорий Константинович, besøkt 28. september 2015

Litteratur

  • Oleg Vitaljevitsj Chlewvjuk: In Stalin's Shadow: The Career of "Sergo" Ordzhonikidze; Sharpe, Armonk, NY 1995, ISBN 1-563-24562-0
  • Zinaida Gavrilovna Ordzhonikidze: Put' bol'shevika: stranitsy iz zhizni G.K. Ordzhonikidze. Gos. izd-vo polit. lit-ry, Moskva 1956
  • Anton Kirillovich Kelendzheridze: Sergo Ordzhonikidze – zhurnalist. Merani, Tbilisi 1969
  • Boris Souvarine: Stalin – Anmerkungen zur Geschichte des Bolschewismus; Bernard & Graefe Verlag München 1980, ISBN 3-7637-5210-2
  • J. Arch Getty, Oleg V. Naumov: The Road to Terror – Stalin and the Self-Destruction of the Bolschewiks, 1932-1939; Yale University Press New Haven and London 1999, ISBN 0-300-07772-6 (Enthält die Übersetzung einiger Reden und Schriften Ordschonikidses ins Englische)
  • Oleg Chlevnjuk: Сталин и Орджоникидзе. Конфликты в Политбюро в 30-е годы. (Stalin und Ordschonikidse. Konflikte im Politbüro in den 30er Jahren); Серия «АИРО-монография»; Moskau 1993

Eksterne lenker