I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense i det moderne samfunnet. Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Opp gjennom historien har Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense spilt en avgjørende rolle i måten mennesker forholder seg til hverandre og verden rundt dem på. Slik sett er Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense ikke bare et tema av akademisk interesse, men har også praktiske implikasjoner i hverdagen. Gjennom en detaljert analyse av Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense vil vi bedre kunne forstå dens innflytelse på vårt samfunn og utviklingen av menneskeheten.
Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Virkeområde | Norge | ||
Org.nummer | 971579196 | ||
Grensekommissær | Jens-Arne Høilund [1] | ||
Hovedkontor | Kirkenes | ||
Lokale ledd | Storskog | ||
Underlagt | Politi- og lensmannsetaten | ||
Fokus | Den norsk-russiske grense | ||
Ansatte | 5[2] | ||
Nettsted | www.grensekom.no | ||
Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense er en norsk statlig etat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og ledet av Politidirektoratet. Etatens hovedoppgave er å påse at Grenseavtalen av 1949 og andre avtaler mellom Norge og Russland som regulerer grenseforholdene blir overholdt av begge parter.[3]
Det norske grensekommissariatet ble opprettet i desember 1950 og ledes av en sivil grensekommissær. Stillingen har imidlertid alltid vært besatt av en offiser avgitt fra Forsvaret. Stillingen som grensekommissærens stedfortreder har til nå vært besatt av sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger. I tillegg utnevner han et antall grenseassistenter for å assistere kommissariatet ved behov. Dette har normalt vært offiserer ved GSV og personell som tidligere har tjenestegjort ved grensekommissariatet.[4]
Grensekommissariatet er lokalisert i Kirkenes.
Forebyggende virksomhet er sentralt. Dette innebærer blant annet merking og vedlikehold langs riksgrenselinjen og informasjon til de som ferdes i grenseområdet. Bistand til aktører som samarbeider over grensen har også blitt mer aktuelt gjennom flere års utvikling. [5]