I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Den kongelige politieskorte og analysere dets ulike aspekter fra et kritisk og objektivt perspektiv. Den kongelige politieskorte er et tema som har skapt stor interesse og debatt i det moderne samfunnet, og det er viktig å undersøke det grundig for å forstå hvordan det påvirker hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen vil vi ta for oss ulike synspunkter og meninger om Den kongelige politieskorte, og tilby et helhetlig og balansert syn som lar leseren danne seg sin egen mening om saken. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i alle nyansene til Den kongelige politieskorte for å gi en fullstendig oversikt over dette emnet som er så relevant i dag.
Den kongelige politieskorte | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Type | Politienhet | ||
Virkeområde | Norge | ||
Etablert | 11. mai 1945 | ||
Underlagt | Politiets sikkerhetstjeneste[1] | ||
Nettsted | www.kongehuset.no (no) pst.no | ||
Den kongelige politieskorte (DKP) ble opprettet 11. mai 1945 og er kongefamiliens livvaktavdeling.
DKP har ansvaret for kongefamiliens sikkerhet i Norge og på reiser i utlandet. I tillegg har avdelingen ansvar for beskyttelse av de som kommer til Norge på statsbesøk, andre kongelige på besøk til Norge og myndighetspersoner med beskyttelsesbehov invitert av kongefamilien.[2]
DKP har sin historie tilbake til frigjøringen av Norge i 1945, da Oslo politikammer etablerte en livvakttjeneste for kronprins Olavs hjemkomst fra eksil i London.
Tjenesten ble fra 1. september 1945 permanent organisert som avdeling for sikring av kongefamilien (ofte kalt kongefamiliens sikringsvakt) med base i Slottets stallbygning.
I 2022 ble DKP overført fra Oslo politidistrikt til Politiets sikkerhetstjeneste,[3][4] der den er organisert som en seksjon i avdeling for beskyttelse av myndighetspersoner.