I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Globalisering. Vi vil fordype oss i opprinnelsen, utforske dens mange fasetter og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. Fra den første opptredenen til dens relevans i dag har Globalisering vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Vi vil lære om dens utvikling over tid, de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt den og de mulige implikasjonene den har på våre daglige liv. Bli med oss på denne reisen gjennom Globalisering og oppdag alt dette temaet har å tilby oss.
Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. «Globalisering» er en samlebetegnelse for en rekke prosesser.
Disse prosessene kan over tid tenkes å binde verden sammen til ett globalt system, der regioner ikke kan unngå å påvirke hverandre, en tanke med opphav i Immanuel Kant og hans bok Til den evige fred, der Kant så for seg et verdensomspennende system av demokratiske republikker som gjorde krig umulig.[1] Et nyere bilde på global gjensidig påvirkning stammer fra den kanadiske filosofen og medieteoretikeren Marshall McLuhan, som i 1960-årene brukte betegnelsen «den globale landsby» for å illustrere at elektronisk kommunikasjon hadde redusert betydningen av avstand dramatisk.[2]
All kommunikasjon skjer i dag raskere, enklere og over større avstander, slik at menneskelig samhandling på tvers av landegrensene forenkles. Flyt av varer, tjenester, mennesker og elektronisk informasjon har tiltatt, med økende handelsforbindelser og politiske forbindelser landene imellom. Det er for det meste informasjons- og transportteknologien som har gjort globalisering gjeldende i så stor grad. EUs innvandringspolitikk, regulert gjennom Schengen-avtalen, kan stå som et eksempel på at denne flyten er svært ujevn. Mens europeiske borgere nesten fritt kan reise og bosette seg innad i unionen, er det vanskeligere for statsborgere utefra å få opphold.
Informasjonsteknologisk utvikling i andre halvdel av 1900-tallet sørger for at det som skjer ett sted på kloden, raskt kan spres til andre land i internasjonale nyhetskanaler. Dette kan føre til kulturutvisking. Påvirkning fra USA medfører «amerikanisering», som da nordmenn begynte å slå «911» som nødnummer i Norge fordi folk hørte nummeret bli brukt i amerikanske fjernsynsserier.[3]
Ordet «globalisering» ble lansert i 1961,[4] men begrepet var ikke i vanlig bruk før mot slutten av 1980-tallet. Tidlige former for globalisering går langt tilbake, som da flint fra gruver i Danmark og Polen fant veien til Norge i steinalderen,[5] og en 3.400 år gammel blå glassperle funnet i en bronsealderkvinnes grav i Ølby i Danmark i 1889, viste seg å stamme fra oldtidens Egypt.[6] Omvendt fant rav fra Danmark og Baltikum veien til fjerne land, jfr. løvefiguren av rav i en syrisk kongegrav, og alle ravperlene i Mykene.[7]
Mongolriket som ekspanderte i middelalderen, etablerte handelsruter til Vesten (Silkeveien) som også førte til at svartedauden ble spredd til Europas befolkning.[8] På 16- og 17-hundretallet bandt spanske og portugisiske handelsskip sammen den kjente verden. Fra miner i den nye verden strømmet fra 1503 til 1660 mer enn 32 millioner pund sølv og 360.000 pund gull inn i Europa. Denne rikdommen dannet grunnlaget for Spanias ekspansjon på kontinentet (det spanske imperiet).[9]
På 1700-tallet ble globalisering et handelsfenomen da det første privateide selskapet, Det nederlandske ostindiske kompani, ble opprettet i Nederland. Selskapet var det første i historien til å stede ut aksjeandeler på grunn av den store risikoen internasjonal handel innebar (forlis, sjørøveri). Aksjeselskaper ble en stor pådriver for videre globalisering.[trenger referanse]
Liberaliseringen på 1800-tallet blir ofte kalt[av hvem?] for «Den første æra av globalisering». I denne perioden forekom det en rask vekst i internasjonal handel og investering mellom europeiske imperier og deres kolonier, og senere også USA. «Den første æra av globalisering» brøt delvis sammen ved begynnelsen av den første verdenskrig og kollapset helt under gullstandardkriser i de sene 1920-årene og tidlig 1930-årene.[trenger referanse]
I etterkrigstiden var Marshallhjelpen fra USA til Vest-Europa av vesentlig betydning for gjenoppbyggingen av de krigsherjede landene, sette fart på økonomien og stabilisere de vestlige demokratiene.[10]
Handelsforhandlinger foregår hovedsakelig under betingelser satt av GATT (nå WTO), som fikk restriksjoner på frihandel oppløst.[trenger referanse]
Det er spesielt på det økonomiske område at globaliseringen gjør seg gjeldende, og Verdens handelsorganisasjon WTO fremmer globalisering ved å standardisere handelsavtaler for medlemslandene.
Tidligere byttet man ferdigvarer, mens det nå ofte er flere land som samarbeider for å produsere én vare (se komparative fortrinn og David Ricardo). Transporten over store avstander er blitt rimeligere, slik at det ikke lenger spiller så stor rolle hvor et internasjonalt selskap plasserer produksjonen sin.
Utdypende artikkel: Antiglobaliseringsbevegelsen
Globalisering dreier seg om hvordan private bedrifter og selskaper i økende grad driver sin virksomhet over hele verdenen uhindret. Globalisering er ikke en tilstand, men en prosess. Vi kan derfor ikke med sikkerhet vite utfallet av globaliseringen dersom den fortsetter. Mange forskere[hvem?] fremsetter ulike påstander om hvilke konsekvenser globaliseringen fører til. Også politiske partier har argumenter for og mot globalisering.
Noen land, som Eritrea, satser i stedet på selvforsyning så sant det er mulig.[11]
Begrepet «egalisering» har blitt skapt av Evelin Lindner.[12] Egalisering betyr at likeverd, som menneskerettigheter definerer det, blir introdusert inn i «globaliseringen». I hennes bok Making Enemies Unwittingly: Humiliation and International Conflict (2006, Praeger/Greenwood) forklarer hun begrepet som følgende:
En av de fagdisiplinene globaliseringen har vært direkte relevant for, er studiet av internasjonal politikk. Staten har vært den sentrale byggesteinen i studiet, og statssystemet har vært den mest relevante arenaen. I 1960- og 1970-årene begynte studiet mer systematisk å inkorporere nye aktører som NGOer, multinasjonale selskaper og andre ikke-statlige aktører. Disse nye tilnærmingene ble kalt pluralistiske, og sorterer under den større kategorien som kalles for liberalisme. De gjenspeilte økende internasjonalt samarbeid og økt kompleksitet i det internasjonale samkvemmet, altså prosesser som forbindes med globalisering.