Giovanni Battista Venturi er et tema som har skapt interesse og debatt de siste årene. Dette emnet er kjent for sin relevans i ulike aspekter av samfunnet, og har fanget oppmerksomheten til eksperter og personer som er interessert i å forstå virkningen. Når du går dypere inn i Giovanni Battista Venturi, dukker det opp nye perspektiver og spørsmål som inviterer deg til å utforske dens mange fasetter. Denne artikkelen søker å tilby et omfattende syn på Giovanni Battista Venturi, og tar for seg alt fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner. Gjennom en detaljert analyse og berikende refleksjoner er det meningen å gi leseren et bredere og mer berikende blikk på Giovanni Battista Venturi.
Giovanni Battista Venturi | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. sep. 1746[1][2]![]() Bibbiano[1][2] | ||
Død | 10. sep. 1822[1][2]![]() Reggio Emilia[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Napoleons italienske kongedømme | ||
Medlem av | Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Accademia delle Scienze di Torino (1797–)[2] | ||
Giovanni Battista Venturi (født 1746, død 1822 i Reggio Emilia) var en italiensk fysiker. Han var oppdageren av Venturieffekten, som har navn etter ham. Han har også gitt navn til sugeapparatet Venturi pumpen og Venturi-røret.
Venturi var født i Bibbiano og levde samtidig med kjente fysikere som Leonhard Euler og Daniel Bernoulli. Selv var han elev av Lazzaro Spallanzani. Han ble ordinert til prest i 1769 og samme år tilsatt som lærer i logikk i Reggio Emilia. I 1774 er han blitt professor i geometri og filosofi ved Universitetet i Modena hvor han i 1776 også ble professor i fysikk. Han var den første til å fremheve Leonardo da Vinci som en stor vitenskapsmann. Han sammenfattet og publiserte mange av Galileos manuskripter og brev.