Spørsmålet om Georges Feydeau er et spørsmål av stor relevans i dag, siden det har en betydelig innvirkning på livene til mennesker rundt om i verden. Georges Feydeau har lenge vært gjenstand for debatt, forskning og analyser av eksperter på området. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Georges Feydeau og dens betydning i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke hvordan Georges Feydeau har utviklet seg over tid og hva de nåværende implikasjonene er for samfunnet. Uten tvil er Georges Feydeau et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon i dagens verden.
Georges Feydeau | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Georges Léon Jules Marie Joseph Feydeau 8. des. 1862[1][2][3][4] ![]() 9. arrondissement i Paris (Frankrike, styreform: Det andre franske keiserdømme) Paris (Det andre franske keiserdømme, bosted: Frankrike) | ||
Død | 5. juni 1921[1][2][3][4]![]() Rueil-Malmaison (Île-de-France, styreform: Den tredje franske republikk, Frankrike)[5] | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, skribent | ||
Far | Ernest Feydeau | ||
Mor | Leocadia Zelewska | ||
Barn | Michel Feydeau Jean-Pierre Feydeau | ||
Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
Gravlagt | Cimetière de Montmartre[7] | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk[8][9] | ||
Viktige verk | Le Dindon, The Lady from Maxim's, A Flea in Her Ear, Chat en poche | ||
IMDb | IMDb | ||
Georges-Léon-Jules-Marie Feydeau (1862–1921) var en fransk dramatiker og regissør som skrev innenfor en epoke kjent som Belle Époque. Han befattet seg hovedsakelig med farser.
Feydeau skrev først komedier og vaudeviller, blant annet Le Tailleur pour dames (1887), som var hans første scenesuksess, Monsieur chasse (1892), La Dame de chez Maxim (1899), La Puce à l'oreille (1907) og Occupe-toi d'Amélie (1908). Senere skrev han hovedsakelig farser i én akt, blant dem Feu la mère de Madame (1908), On purge Bébé (1910) og Léonie est en avance (1911).[10]
Karakteristisk for hans skuespill er foreningen av vanvidd og klar logikk. Han regisserte flere av sine stykker.[10]