I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Franz Wilhelm Schiertz. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Franz Wilhelm Schiertz fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Vi skal utforske høydepunktene, kontroversielle konsekvenser og hvordan den har utviklet seg over tid. Franz Wilhelm Schiertz er et bredt og mangfoldig tema, så vi vil undersøke ulike perspektiver og nøkkelaspekter for å tilby en komplett og berikende visjon. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på forskjellige områder, har Franz Wilhelm Schiertz utvilsomt satt et uutslettelig preg på historien, og denne artikkelen forsøker å avdekke alle dens mysterier og la oss bedre forstå dens betydning.
Franz Wilhelm Schiertz | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. aug. 1813[1]![]() Leipzig[2] | ||
Død | 6. okt. 1887[1]![]() Balestrand | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, kunstmaler ![]() | ||
Nasjonalitet | Tyskland Norge | ||
Franz Wilhelm Schiertz (født 4. august 1813 i Leipzig, død 6. oktober 1887 i Balestrand) var en tysk-norsk maler og arkitekt.
Han var sønn av Johann Friedrich Elias Schiertz.
Schiertz var elev av nordmannen Johan Christian Klausson Dahl (1788–1857) i Dresden, og ble kjent som landskapsmaler.
I 1836 ble han sendt til Norge for å lage arkitekturtegninger av stavkirkene i Borgund, Heddal og Urnes, som ble utgitt i Dahls verk om norske trebygninger i 1837.
I 1841 ble stavkirken på Vang i Valdres solgt. Etter at Dahl forgjeves forsøkte å holde den i landet, fikk han den preussiske kongen Friedrich Wilhelm IV å kjøpe kirken. Schiertz fikk oppdraget med å overvåke og dokumentere rivingen, transporten og gjenoppbygningen ved Krummhübel i Niederschlesien (i dag Karparcz i Polen).
I 1842 var han i Stavanger og tegnet Stavanger domkirke. I 1844 var han med Dahl på en norgesreise.
I maiopprøret i Dresden fra 3. til 9. mai 1849 støttet han oppviglerne, og var nødt til å forlate Dresden. I 1851 dro han til Bergen. Schiertz utførte oppmålingstegninger Håkonshallen på oppdrag av J.C. Dahl. Den 10. mai 1856 giftet han seg i Selje med Karen Sophie Reusch Koren (født 26. august 1832 i Bergen; død 23. mars 1933), datteren til Paul Schonevig Stub Koren og Henriette Christiana Rulfs.
Han var tegner for Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78. Han var tegnelærer til Fridtjof Nansen og Ludvig Munthe. Han var også lærer for den unge Anders Askevold.[3]
Graven hans er på Tjugum kirkegård ved Balestrand.
Bildene hans viste lenge idealiserte, betydningstunge landskaper som ved Dahl og Peder Balke, og han fulgte ikke en realistisk presentasjonsmåte som f. eks. Hans Gude. Derfor ble verket hans etter hvert glemt.