I dagens verden er Komplementært gode et tema som har fått betydelig relevans i ulike studieretninger. Enten det er vitenskapelig, kulturell, historisk eller sosial, har Komplementært gode fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og entusiaster. Dens innvirkning strekker seg over tid og omfatter et bredt spekter av perspektiver, fra individet til det kollektive, og tillater dermed en dyp og gjennomtenkt analyse av dens betydning og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter og tilnærminger til Komplementært gode, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Et komplementært gode (komplementær betyr «utfyllende»)[1] eller komplement er i konsumentteori et økonomisk gode som blir brukt sammen med et annet gode; et eksempel kan være datamaskiner og programvare.[2] Ettersom godene blir konsumert sammen, har de negativ krysspriselastisitet: En økning i pris på det ene godet vil føre til en nedgang i etterspørselen etter det andre (alt annet like).[3]
Det motsatte av komplementære goder er substitutter. Dette er goder der det ene godet kan erstatte det andre, slik som iskrem fra forskjellige produsenter.[2] Disse har derfor positiv krysspriselastisitet: En økning i pris på det ene godet vil føre til en økning i etterspørsel etter det andre, alt annet like.[3] De langt fleste goder er imidlertid uavhengige – det vil si at prisendringer på det ene ikke har noen påvirkning på etterspørselen etter det andre. Et eksempel på dette kan være smør og golfballer.[3]