I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Gammelnovgorodisk. Fra dens historiske opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn, og passerer gjennom hovedkarakteristikkene og relevante bruksområder i dag. Gammelnovgorodisk har vært gjenstand for stor interesse og debatt de siste årene, noe som har motivert forskere, eksperter og entusiaster til å studere den videre. Gjennom denne artikkelen håper vi å kaste lys over de mest relevante aspektene ved Gammelnovgorodisk, og gi leserne våre et fullstendig og oppdatert syn på dette spennende og viktige emnet.
Gammelnovgorodisk var en dialekt av gammeløstslavisk brukt i Republikken Novgorod. Man kjenner til den fra neverdokumenter fra det 11. til det 15. århundret.[1]
Dialekten har sammenlignet med andre østslaviske dialekter noen arkaiske trekk, blant annet at den andre slaviske palataliseringen aldri forekom, i motsetning alle de andre dialektene, i tillegg til at det fungerte som som sitt eget skriftspråk og talemål som ikke var sterkt påvirket av kirkeslavisk, som var veldig fremtredende blant annen slavisk litteratur på den tiden. Mesteparten av tekstene som er funnet er gjerne skrevet i en høyst uformel form, som for eksempel personlige brev, instrukser, klager, nyheter, påminnelser og lignende. Dette tyder på at det var vanlig å kunne lese og skrive på i Novgorod, til og med blant barn og kvinner. Disse tekstene bevarer unike novgorodiske stavemåter, hvilket tyder på at de ikke ble omskrevet eller kopiert til «riktig» stavemåte.[1]