Kirkeslavisk

I denne artikkelen vil vi utforske Kirkeslavisk videre, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. Kirkeslavisk er et tema som har skapt kontrovers og debatt på ulike områder, fra politikk til popkultur. Opp gjennom historien har Kirkeslavisk spilt en grunnleggende rolle i måten vi forstår verden rundt oss på og hvordan vi forholder oss til den. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene ved Kirkeslavisk, fra dens opprinnelse til dens nåværende virkning, for bedre å forstå dens betydning og relevans i dagens samfunn.

Kirkeslavisk er et felles skriftspråk for alle ortodoks-kristne slaviske folkeslag.

Variantene er bulgarsk-kirkeslavisk, serbisk-kirkeslavisk og russisk-kirkeslavisk. Før 1600-tallet hadde kirkeslavisk samme funksjon i store deler av Øst-Europa som latin i Vest-Europa.[1] Etter det ble det erstattet av nasjonale skriftspråk og ble kun brukt som gudstjenestespråk i russisk-, bulgarsk- og serbisk-ortodokse kirker.[2]

Det stammer fra gammelkirkeslavisk, og oppsto ved at man endret uttalen og ortografien, og erstattet enkelte gamle og obskure ord og uttrykk med de tilsvarende lokale.

Referanser

  1. ^ Besters-Dilger, Juliane; Dermarkar, Cynthia; Pfänder, Stefan; Rabus, Achim (31. januar 2014). Congruence in Contact-Induced Language Change: Language Families, Typological Resemblance, and Perceived Similarity (på engelsk). Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-033845-4. 
  2. ^ Hickey, Raymond (17. september 2012). The Handbook of Language Contact (på engelsk). John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-34715-7. 

Litteratur

  • August Schleicher: Die Formenlehre der kirchenslawischen Sprache erklärend und vergleichend dargestellt. Nachdruck H. Buske Verlag, Hamburg (1998), ISBN 3-87118-540-X.
  • Nikolaos H. Trunte: Ein praktisches Lehrbuch des Kirchenslavischen in 30 Lektionen. Band 2: Mittel- und Neukirchenslavisch. Verlag Otto Sagner, München 2001, ISBN 3-87690-716-0.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.