Gøril Havrevold

I dagens verden er Gøril Havrevold et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. I årevis har Gøril Havrevold vært gjenstand for debatt og analyse på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv. Enten det er på det vitenskapelige, sosiale, politiske eller kulturelle feltet, har Gøril Havrevold vist seg å være et konstant interessepunkt for forskere, eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan Gøril Havrevold har påvirket ulike samfunnsområder og hva dets implikasjoner er for nåtid og fremtid. Gjennom dyp analyse søker vi å bedre forstå viktigheten og omfanget av Gøril Havrevold i dag.

Gøril Havrevold
Gøril Havrevold i 1959
FødtGøril Egede-Nissen
11. juli 1914[1][2]Rediger på Wikidata
Stavanger
Død17. mars 1992[2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleOlafr Havrevold (1934–)[1]
Ragnvald Ingebrigtsen (1962–)[1]
FarAdam Egede-Nissen
MorGoggi Egede-Nissen
Søsken
7 oppføringer
Oscar Egede-Nissen
Stig Egede-Nissen
Lill Egede Nissen
Gerd Grieg
Ada Kramm
Aud Richter
Adam Egede-Nissen
BarnBerit Gøril Havrevold Finne
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb
Gøril Havrevold på Commons

Gøril Havrevold (1914–1992) var en norsk skuespiller.

Etter middelskoleeksamen i 1930 gikk hun som sine søsken til scenen og debuterte i 1932 på Nationaltheatret der hun var ansatt til 1984. Hun brøt gjennom som Pauline i sin senere svoger Nordahl Griegs stykke Nederlaget fra 1937. I tillegg til en rekke klassiske komedieroller spilte hun i Ibsen-stykker fra Solveig i Peer Gynt til fru Sørby i Vildanden. Med stipend fra Houen og Klaveness kunne hun i 1947 og 1948 studere i Sverige og Danmark og fikk Norsk Skuespillerforbund sin æresnål i 1948.[5]

Havrevold fikk for det meste biroller på film. Hennes filmdebut var allerede i 1932 da hun var Marit i En glad gutt, og i Fant fra 1937 er hun den nydelige Johanne, fiskerbondens datter. I filmen Dagny hadde hun en større rolle. På TV medvirket hun i en episode av komiserien Fleksnes.

Hun ble ridder av St. Olavs Orden i 1985.[6]

Familie

Hun var datter av Adam Egede-Nissen (1868–1953) og Goggi Egede-Nissen (1871–1951). Faren var postmester i Stavanger og sentral i Norges Kommunistiske Parti. Hun var søster av skuespillerne Aud Richter, Gerd Grieg, Ada Kramm, Oscar Egede-Nissen, Stig Egede-Nissen og Lill Egede-Nissen.

Gøril Egede-Nissen giftet seg i 1934 med skuespilleren Olafr Havrevold (1895–1975). Deres datter Berit Gøril Havrefold Finne (født 1936) var først gift med skuespiller Magne Bleness, senere med arkitekt Hans-Gabriel Finne, og mor til Carsten Bleness. Gørils andre ekteskap fra 1962 var med den over tretti år eldre kirurgen Ragnvald Ingebrigtsen (1882–1975) som hadde vært gift med Gørils søster Gerd fra 1922 til 1940 da de ble skilt, og Gerd giftet seg med forfatteren Nordahl Grieg.

Se også

Filmografi

Referanser

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  2. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, besøkt 16. mai 2020, «Id: 722038; Fornavn: Gøril; Etternavn: Havrevold; Født dato: 1107; Født år: 1914; Døds dato:1703; Dødsår: 1992; Begravet dato: 0211; Begravet år: 1992; Felt: 083; Rad: 08; Grav nr: 013; Gravsted: Vestre Gravlund; Kommune: Oslo»
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0369903, besøkt 23. november 2019
  4. ^ Norsk biografisk leksikon ID Gøril_Havrevold
  5. ^ Tønnessen, Joh. N. (1953). Ole Nielsen (Aalgaard) og hans slekt. Oslo. 
  6. ^ Torgersen, Rolf Normann (1918-2010) (1987). Ordener. Oslo: Nye Atheneum. ISBN 8273341488. 

Eksterne lenker