Fraktefartøy

I denne artikkelen skal vi utforske og analysere Fraktefartøy, en figur/emne/dato/etc. som har vakt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Fraktefartøy har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på grunn av dens relevans på forskjellige felt, enten det er innen populærkultur, politikk, historie, vitenskap eller et hvilket som helst annet felt. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de ulike fasettene og perspektivene knyttet til Fraktefartøy, for å gå dypere inn i dens betydning og innvirkning på samfunnet. Fra dens fremvekst til dens nåværende innflytelse har Fraktefartøy satt spor i historien og i den kollektive bevisstheten, som inviterer oss til å reflektere over dens betydning og betydning i dagens verden.

Stykkgodsskipet MS «With Frohavet» (2007) eies av Egil Ulvan Rederi.

Fraktefartøy er skip som er beregnet på føring av last i nærsjøfart.

I Norge betyr dette typisk kystfart, stor kystfart (kysten pluss Sverige og Danmark) eller Nordsjøfart. Tradisjonelt er et fraktefartøy en mindre, ikke-spesialisert lastebåt uten passasjerinnredning som ikke går i rutefart, men løsfart/trampfart og eies av en selvstendig eier og ikke et større ruteselskap. Den norske frakteflåten har alltid vært dominert av rederier der reder og skipper gjerne er samme person.

De fire viktigste markedssegmentene for fraktefartøy i Norge er brønnbåt, kysttank, bulk og stykkgods.[1]

Fraktefartøyenes historie kan føres tilbake til jektefarten og lignende fart med fiskeriprodukter og andre råvarer fra landdistriktene inn til byene med diverse handelsvarer som returlast.

Se også

Referanser

  1. ^ Oddmund Oterhals. Fornyelse av kystfrakteflåten. Møreforskning, 2007

Eksterne lenker

Autoritetsdata