I dagens verden har Tørrlasteskip blitt en høyaktuell sak som berører mennesker i alle aldre, kjønn og nasjonaliteter. Derfor er det viktig å nøye analysere hvert aspekt relatert til Tørrlasteskip, siden dets innvirkning strekker seg til forskjellige områder av vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige fasettene til Tørrlasteskip, fra dens opprinnelse til dens nåværende konsekvenser, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse på samfunnet og livet til hver enkelt. I tillegg vil vi prøve å tilby løsninger og anbefalinger for å møte utfordringene som Tørrlasteskip for tiden utgjør.
Tørrlasteskip eller bulkskip er betegnelsen på skip som frakter tørr last som ikke er pakket i enheter. Dette er til forskjell fra tankskip som frakter flytende last og stykkgodsskip som frakter last pakket i mindre enheter.
På verdensbasis omfatter de største handelsvarene for tørrlasteskipene blant annet malm, kull og korn.
Tørrlasteskipene gjenkjennes gjerne på flate, kasseformede luker på dekk, dette er typisk for OHBC-varianten. Lukene dekker som regel fra fire til sju lasterom. Lukene er enten todelte over hvert rom og åpner ut mot skutesiden. Ellers brukes lukekasser satt sammen til et trekkspill over hele lasteområdets lengde.
Handysize- og handymaxskipene har ofte egne kraner på dekk som brukes på hvert par med lasterom, mens de større skipene lastes og losses fra land. Av økonomiske grunner så gir det kun mening å benytte skip med egne kraner på mindre havner som ikke har egne kraner, noe som er mer vanlig i tynnere befolkede områder.
Norske redere har tradisjonelt vært sterkt representert innenfor dette segmentet. To store aktører i dag er Torvald Klaveness-Gruppen og børsnoterte Golden Ocean Group med John Fredriksen som hovedeier.