Fraates I av Partia

I dagens verden har Fraates I av Partia blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på politikk, økonomi, kultur eller samfunnet generelt, har Fraates I av Partia klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige dimensjonene til Fraates I av Partia, fra dets historiske opphav til dets nåværende implikasjoner, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.

Fraates I
Konge av Partia
FødtUkjent
Død165 f.Kr.
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
FarFriapitios av Parthia
SøskenMitridates I av Partia
Artabanes I av Parthia
BarnFraates II
Regjeringstid168 f.Kr. – 165 f.Kr.
Fraates I av Partia på Commons

Fraates I (persisk: فرهاد يکم‎) var konge av Partia i tiden ca. 168–165 f.Kr., kanskje etterfulgte han sin far Friapitios (185–170 f.Kr.) på tronen,[1] men antydninger avdekket fra Nisa[2] synes å forslå at en sønnsønns sønn av Arsakes I styrte for en tid, antagelig mellom 170 og 168 f.Kr. etter Friapitios' død. I denne rekonstruksjonen ble den ellers ukjente «Arsakes» etterfulgt av Fraates.[1]

Fraates drev krig i fjellene og underkastet amarderne, et fjellfolk som oppholdt seg i den østlige delen av Elburzfjellene, sør for Det kaspiske hav.[3] Fraates døde relativ ung og utpekte som sin etterfølger ikke en av sine sønner, men sin bror Mitridates I (165–132 f.Kr.).

Liv og virke

Krig mot amardere

I begynnelsen av sin tid drev Fraates krig mot et område i Elburzfjellene, sør for Det kaspiske hav, antagelig umiddelbart sør for hva som i dag er den iranske provinsen Mazandaran og byen Gorgan. I dette området bodde et fattig, men krigersk medisk stamme kalt amardere. Undertrykkelsen av dette folket tok antagelig flere år.[4]

På denne tiden var amardere formelt underlagt Selevkideriket, men det er ikke nedtegnet eller bevart klager eller krav om støtte fra Selevkos IV Filopator mot aggresjonen til kongen i Partia.[4] En årsak til Selevkiderikets manglende interesse for hva Partia var involvert i, var at riket var svekket og preget den tidligere tapte krigen mot Romerriket (192–188 f.Kr.). Selevkos IV kan også ha vurdert det fjerntliggende amarderne som for ubetydelig og for fattig til at det var verdt å gå i konflikt med Partia over.[4]

Krig i Media Rhagiana

Da Fraates ikke fikk motstand fra Selevkideriket da han underla seg amarderne, synes det som om han besluttet å fortsette til neste nærliggende område å underlegge seg: Et område, Media Rhagiana, umiddelbart vest for den kaspiske porten (også kalt for «aleksanderporten»), et smalt område i et sørvestlige hjørnet av Det kaspiske hav som tradisjonelt tilhørte Media (Assyria). Det var en naturlig fruktbar region med vann fra tallrike elver fra fjellene rundt.[4] Området var ikke stort, meget smalt og langt, og hadde således naturlig strategisk betydning.[5]

Etter at Fraates befestet den kaspiske porten og etablert besettelse på slettelandet bortenfor, forflyttet han en større andel av amarderne fra deres fjellhjem til byen Sjaraks (gresk: Χάραξ, Charax, «festning»), vest for porten, antagelig på de ruiner som i dag kalles Uewanikif.[5] Denne etableringen synes å fungere både som et sterkt forsvarsanlegg mot angripere og som en trussel mot de umiddelbare regionene.

Død og etterfølger

Fraates' tid som konge ble kortvarig, fra 168 f.Kr. til 165 f.Kr. Han døde før han kunne gjennomføre ytterligere erobringer.[6] Han døde ikke brått, kanskje av sykdom eller livstruende skader, og var i stand til å bestemme sin etterfølger. Han valgte sin bror Mitridates I. Antagelig må han vurdert at Partia trengte en kraftfull leder for både å forsvare seg mot aggresjon fra Syria eller Baktria og for økte militær erobring. Hans egne sønner var antagelig mindreårig og således ikke egnet.[6] Han sto antagelig svært nær sin bror, antagelig hadde han fungert som nestkommanderende, og på sine mynter hadde tatt navnet eller epitetet Filadelfos («elsker sin bror»).[6]

Fraates' sønn Fraates II ble senere konge, utnevnt av sin onkel Mitridates I i 132 f.Kr., og da i henhold til visjonen om at Partia skulle ha en sterk konge som kunne fortsette politikken med økt erobring.

Referanser

  1. ^ a b Assar, Gholamreza F. (1995): «Genealogy and Coinage of the Early Parthian Rulers II» Arkivert 1. mai 2018 hos Wayback Machine. (PDF) i: Parthica 7/2005, Pisa-Roma
  2. ^ (Nisa i dagens Turkmenistan hvor gravene til akamenidedynastiets er.
  3. ^ Herodotos nevner en stamme kalt (m)ardianerne som en av ti til femten persiske stammer i Persis, jf. Smith, William (1854): Dictionary of Greek and Roman Geography
  4. ^ a b c d Rawlinson (1875), s. 36
  5. ^ a b Rawlinson (1875), s. 37
  6. ^ a b c Rawlinson (1875), s. 38

Litteratur

  • Junianus Justinus: Historiarum Philippicarum, xli, 5
  • Isidor av Sevilla: Chronica, 7
  • Rawlinson, George (1875): «Chapter IV - Consolidation of Parthian Kingdom. Death of Tiridates and accession of Arsaces III. Attack on Media. War of Artabanus (Arsaces III) with Antiochus the Great. Period of inaction. Great development of Bactrian powers. Reigns of Priapatus (Arsaces IV) and Phraates I (Arsaces V)» i: The Seven Great Monarchies of the Ancient Eastern World, bind 3 (av 3). Parthia & New Persia. New York, Philadelphia & Chicago: The Nottingham Society. E-bok hos Gutenberg
  • Colledge, Malcolm A.R. (1967): The Parthians. Thames and Hudson, London, s. 28.

Eksterne lenker

Forgjenger  Konger av Partia
185 f.Kr.–168 f.Kr. 		Etterfølger