I denne artikkelen vil vi utforske temaet Favipiravir, et konsept som har fascinert menneskeheten i århundrer. Fra opprinnelsen til dens relevans i dagens samfunn, har Favipiravir vært gjenstand for debatt og fascinasjon på flere områder. Gjennom historien har Favipiravir spilt en avgjørende rolle i å danne tanker, handlinger og tro i ulike kulturer rundt om i verden. Videre strekker dens innflytelse seg til områder så forskjellige som vitenskap, religion, politikk og populærkultur. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Favipiravir, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på det moderne samfunnet.
Favipiravir, som selges blant annet under varemerkene Avigan og Avifavir, er et antiviralt legemiddel som benyttes for å behandle influensa i Japan. Det studeres også for mulig behandling av en rekke andre virusinfeksjoner. Likesom de eksperimentelle antivirale medikamentene T-1105 og T-1106 er det et pyrazin-karboxamidderivat.
Produksjon og utvikling foretas av Toyama Chemical (Fujifilm-gruppen) og godkjenning for medisinsk bruk i Japan ble gitt i 2014.[1] I 2016 lisensierte Fujifilm den aktive ingrediensen for medisinen til Zhejiang Hisun Pharmaceutical Co. i Kina.[2] Det ble et generisk legemiddel i 2019.
Favipiravir er godkjent for behandling av influensa i Japan. Den er imidlertid bare indikert for ny influensa (stammer som forårsaker alvorligere sykdom) snarere enn sesonginfluensa. Per 2020 virker sannsynlighet for at resistens utviklrs å være lav.
Forskning i 2014 mente at Favipiravir kunne ha en effekt mot Ebola basert på studier på mus som forsøksmetode; effisiens hos mennesker var ikke tematisert.[3][4][5]
Under ebolaepidemien i Vest-Afrika i 2014 ble det meldt at en fransk sykepleier fra Médecins Sans Frontières (MSF) i Liberia og som var blitt smittet av ebola, tilfrisknes etter å ha blitt behandlet med favipiravir.[6] Kriniske undersøkelser av favipiravir brukt mot ebolavirussykdom begynte i Guéckédou i Guinea i desember 2014.[7] Preliminære resultater fremlagt i 2016 på Conference on Retroviruses and Opportunistic Infections (CROI) og senere publisert, viste en nedgang i mortalitet hos pasienter med lave-til-moderate nivåer av virus i blodet, men ingen effekt når nivåene var høye (hos pasienter med høyere risiko for en dødelig utgang).[8][9][10] Måten forsøket var satt opp på ble samtidig kritisert for bare å benytte historiske kontroller.[11]
I februar 2020 ble Favipiravir studert i Kina for eksperimentell behandling av covid-19.[12][13] Forsøk skulle også foretas i Japan.[14] Den 12. mai 2020 meddelte medisinprodusenten Glenmark Pharmaceuticals i Mumbai at de hadde fått det indiske legemiddelverkets godkjenning til å påbegynne en fase tre-studie, som var beregnet på å pågå til senest august 2020.[15] Den 22. mai 2020 godkjente det russiske helseministerium Favipiravir, som produseres og selges i Russland under navnet Avifavir, for covid-19-behandling.[16]
I Norge er helsemyndighetene ikke villige til å gå god for medikamentet, men kunngjorde den 19. september 2020 at man ikke ville nekte det brukt i enhelttilfeller. Legemiddelverket skriver at det mener fortsatt at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for å anbefale bruk av favipiravir ved covid-19-infeksjon. Faren for fosterskade stiller også store krav til forsvarlig bruk. Samtidig har Norge lang tradisjon for at leger på eget ansvar kan bruke uregistrerte legemidler når dette vurderes å være den beste løsningen i behandling av enkeltpasienter. Søknader om bruk av favipiravir til navngitte enkeltpasienter vil derfor ikke bli avslått fremover, heter det. Legemiddelverket vil ikke godkjenne søknader «til bruk i praksis».[17]
Favipiravir er blitt, eller blir, testet mot en rekke andre virussykdommer. Foruten mot ebola og covid-19, gjelder dette nipahvirus, vestnilfeber, gulfebervirus, munn-og-klovsykevirus, og en rekke andre flaviviruser, arenaviruser, bunyaviruset og alfaviruser.[18] Aktivitet mot enteroviruser[19] og Rift Valley-febervirus er også blitt påvist.[20] Favipiravir har vist begrenset effektivitet mot Zikavirus i dyrestudier, men da med mindre effekt en andre antivirale midler som for eksempel MK-608.[21] Virkestoffet viste også noe effekt mot rabies,[22] og er blitt benyttet eksperimentelt på noen mennesker smittet med det viruset.[23]