Temaet Faslikalenderen er et av de mest aktuelle i dag. Med en innvirkning som spenner over alle aspekter av samfunnet, har Faslikalenderen fanget oppmerksomheten til både eksperter og vanlige mennesker. Siden fremveksten har Faslikalenderen skapt debatter, kontroverser og har vært gjenstand for en rekke undersøkelser og studier. Viktigheten av å forstå og analysere Faslikalenderen ligger i dens innflytelse på ulike områder, inkludert økonomi, politikk, helse, teknologi og miljø. I denne artikkelen vil vi grundig utforske dimensjonene og virkningene av Faslikalenderen, samt mulige strategier for å møte utfordringene.
Faslikalenderen er en solkalender innført av keiser Akbar av Mogulriket og benyttet på det indiske subkontinent. Faslikalenderen tok utgangspunkt i den islamske kalenderens år 963, tilsvarende 1555–1556 i den gregorianske kalender, og startet tidsregningen i år derfra etter systemet fra samvatkalenderen.[1] Kalenderen er tilpasset innhøstingsesongene og skatteinnkrevingen som fulgte disse.
Faslikalenderen ble innført fordi den islamske kalenderen var ute av takt med innhøstingene i landbruket, slik at bøndene måtte betale skatt til andre tider enn da avlingene ble høstet.[2] I Mogulriket fant årsskifte etter faslikalenderen sted i midten av april, da bøndene betalte skatt av vinteravlingen.[3]
Det utviklet seg flere varianter av faslikalenderen i ulike deler av India. I Deccan ble faslikalenderen innført på 1630-tallet av stormogul Shah Jahan.
Fyrstestaten Hyderabad, som benyttet faslikalenderen i statsforvaltningen, hadde et fasliår som begynte i oktober regnet i den gregorianske kalender.[4] Året startet her med måneden azur. I den hyderabadske faslikalender var månedsnavnene:[5]
|
|
|
|
Den zoroastriske faslikalenderen, innført på 1800-tallet, er egentlig en iransk jalalikalender.[6]