I dagens verden har Det jødiske året fått enestående relevans. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Det jødiske året blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker og sektorer. Enten vi snakker om Det jødiske året innen helse, utdanning, politikk eller underholdning, er dens innvirkning ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Det jødiske året i dagens samfunn og hvordan den former vår verden på innovative og uventede måter. Denne analysen vil tillate oss å bedre forstå rollen Det jødiske året spiller i livene våre og hvordan den vil fortsette å utvikle seg i fremtiden.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Det jødiske året er et kombinert sol-/måneår — det vil si at månedene beregnes ut fra månefaser og at justeringer er lagt inn over tid for å sikre overensstemmelse med solåret og årstidene.
Ifølge den jødiske kalenderen, som bygger på den hellige skriften tanákh, og begynner ved Jordens skapelse (som teologiske studier fastla til 7. oktober 3761 f. Kr), befinner verden seg nå i år 5785.
På bibelsk tid hadde jødene to forskjellige kalendere, en religiøs kalender og en jordbrukskalender. Begge disse kalenderne hadde samme navn på månedene, men jordbrukskalenderen begynte med måneden tisjri/etanim i stedet.
Opprinnelig brukte jødene jordbrukskalenderen, som begynte på høsten. Men da israelittene gikk ut av Egypt erklærte Gud at måneden abib skulle være deres første måned (2. Mos. 12:2; 2. Mos. 13:4). Dermed begynte jødene å bruke den religiøse kalender parallelt med jordbrukskalenderen.
I løpet av fangenskapet i Babylon fikk jødene nye navn på månedene. Når det gjelder navnene på månedene før fangenskapet i Babylon, nevner Bibelen kun fire av disse.
Den jødiske kalenderen. Navn i parentes er navn brukt før Babylon: