I dagens verden er FNs spesialkomité for avkolonisering et tema som har fått stor aktualitet og har fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker i ulike sammenhenger og situasjoner. Betydningen av FNs spesialkomité for avkolonisering har blitt tydelig på ulike felt, fra vitenskap til politikk, kultur og samfunnet generelt. Det er et tema som har utløst debatt og konstant samtale, generert motstridende meninger og fremmet refleksjon over dets innvirkning og mening. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved FNs spesialkomité for avkolonisering, og utforske dens forskjellige fasetter og dens relevans i den nåværende æra.
FNs spesialkomité for avkolonisering | |||
---|---|---|---|
United Nations Special Committee on the Situation with Regard to the Implementation of the Declaration on the Granting of Independence to Colonial Countries and Peoples | |||
![]() | |||
Akronym | C 24 | ||
Grunnlagt | 27. november 1961 | ||
Hovedkvarter | FN-bygningen | ||
Nettsted | www.un.org | ||
Moderorganiasjon | FNs generalforsamling |
FNs spesialkomité for avkolonisering er en komité opprettet av FNs generalforsamling i 1961 for å følge opp implementeringen av erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk. Spesialkomitéen rapporterer til generalforsamlingens fjerde komité for spesielle politiske saker og avkolonisering.
Avkoloniseringskomitéen har bestått av et varierende antall land. Opprinnelig hadde den 17 medlemmer, men antallet ble i 1962 økt til 24 og har siden variert.[1] Disse landene er medlem av komitéen (september 2013):[2]