Færøyenes landsstyre

Temaet Færøyenes landsstyre er et som har fanget samfunnets oppmerksomhet i nyere tid. Med økende interesse og relevans innen ulike felt, har Færøyenes landsstyre skapt debatter, diskusjoner og analyser i ulike sektorer. Fra påvirkning på kultur til påvirkning på økonomi, har Færøyenes landsstyre vist seg å være et tema av stor betydning i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Færøyenes landsstyre, og fremheve dens betydning, implikasjoner og mulige fremtidige utviklinger. Med en kritisk og analytisk tilnærming vil vi fordype oss i Færøyenes landsstyres verden for bedre å forstå dens innvirkning på dagens samfunn.

Færøyenes riksvåpen
Færøyenes politiske system

Færøyenes landsstyre (færøysk: Føroya landsstýri) er Færøyenes selvstyrende regjering, og ledes av Færøyenes lagmann (løgmaður). Siden innføringen av departementsstruktur i forvaltningen i 1998 har enhver minister (landsstýrismaður eller -kvinna, landsstyremann eller -kvinne) ledet et departement. Landsstyret er ansvarlig overfor Lagtinget. Alle vedtatte lover skal godkjennes av lagmannen.

Forfatning

En forløper til dagens ordning fantes på Færøyene under andre verdenskrig, da øyene var frivillig okkupert av Storbritannia og ellers tok seg av sine indre anliggenheter selv. Fra Lagtinget utgikk Færøyenes landsutvalg, som under hele krigen var tverrpolitisk og ledet av Andrass Samuelsen. Da Færøyene fikk indre selvstyre i 1948, ble Samuelsen landets første statsminister.

Færøyene er dog ikke fullt ut uavhengige: Utenriksforhold ivaretas for eksempel stort sett av regjeringen i København. Færøyenes regjering kan overfor fremmede stater og i mellomfolkelige organisasjoner forhandle og inngå folkerettslige avtaler, herunder forvaltningsavtaler, der hvor dette fullt ut faller inn under deres saksområder. De færøyske myndighetenes kompetanse i henhold til Hjemmestyreloven fra 1948, ble vesentlig utvidet med Overtagelsesloven i 2005.

Overtagelsesloven åpnet muligheten for at de færøyske myndighetene kan overta samtlige saker og saksområder, bortsett fra statsforfatningen, statsborgerskap, Høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk.

Regjeringer

Periode Regjering Partier[1]
1948–1950 Andrass Samuelsens regjering Sb., Jv., Sj.
1950–1954 Kristian Djurhuus' første regjering Ff., Sb.
1954–1959 Kristian Djurhuus' andre regjering Ff., Sb., Sj.
1959–1963 Peter Mohr Dams første regjering Sb., Jv., Sj.
1963–1967 Hákun Djurhuus' regjering Ff., Sj., Tj., Frbf.
1967–1968 Peter Mohr Dams andre regjering Sb., Jv., Sj.
1968–1970 Kristian Djurhuus' tredje regjering Sb., Jv., Sj.
1970–1975 Atli Dams første regjering Sb., Jv., Sj.
1975–1979 Atli Dams andre regjering Ff., Jv., Tj.
1979–1981 Atli Dams tredje regjering Ff., Jv., Tj.
1981–1985 Pauli Ellefsens regjering Ff., Sb., Sj.
1985–1988 Atli Dams fjerde regjering Jv., Sj., Tj., Kr.F.
1988–1989 Atli Dams femte regjering Jv., Sj., Tj., Frf.
1989 Jógvan Sundsteins første regjering Ff., Sj., Tj., Kr.F.
1989–1991 Jógvan Sundsteins andre regjering Ff., Sb., Tj.
1991–1993 Atli Dams sjette regjering Ff., Jv.
1993–1994 Marita Petersens regjering Jv., Tj., Sj.
1994–1996 Edmund Joensens første regjering Sb., Jv., Sj., Vkmf.
1996–1998 Edmund Joensens andre regjering Ff., Sb., Sj., Vkmf.
1998–2002 Anfinn Kallsbergs første regjering Ff., Sj., Tj.
2002–2004 Anfinn Kallsbergs andre regjering Ff., Sj., Tj., Mf.
2004–2008 Jóannes Eidesgaards første regjering Ff., Sb., Jv.
2008 Jóannes Eidesgaards andre regjering Jv., Tj., Mf.
2008–2011 Kaj Leo Johannesens første regjering Ff., Sb., Jf.
2011–2015 Kaj Leo Johannesens andre regjering Ff., Sb., Sj., Mf.
2015–2019 Aksel V. Johannesens første regjering Jv., Tj., Fr.
2019–2022 Bárður Nielsens regjering Ff., Sb., Mf.
2022– Aksel V. Johannesens andre regjering Jv., Tj., Fr.

Referanser

  1. ^ «Føroya løgmenn og landsstýri síðan 1948» (på færøysk). Løgmansskrivstovan. Arkivert fra originalen 1. desember 2012. 

Eksterne lenker

Wikisource Fámjinserklæringen – originaltekst fra Wikikilden
Autoritetsdata