I dag ønsker vi å snakke om Eyvind Johnson og hvordan det har påvirket samfunnet de siste årene. Eyvind Johnson har blitt et tema av interesse for mange mennesker, ettersom dens innflytelse har spredt seg til forskjellige områder, fra teknologi til mote. I denne artikkelen vil vi utforske noen nøkkelaspekter knyttet til Eyvind Johnson, inkludert dens historie, dens utvikling over tid og dens relevans i dag. I tillegg vil vi analysere hvordan Eyvind Johnson har påvirket ulike sektorer og har generert diskusjoner rundt dens betydning i det moderne samfunnet. Bli med oss på denne reisen for å oppdage mer om Eyvind Johnson og dens innvirkning på verden i dag!
Eyvind Johnson | |||
---|---|---|---|
Født | Eyvind Olov Verner Johnson 29. juli 1900[1][2][3][4] ![]() Boden | ||
Død | 25. aug. 1976[1][2][3][4]![]() Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Oversetter,[5] romanforfatter, journalist, skribent,[5] lyriker, filmregissør,[6] filmmanuskriptforfatter[6] | ||
Embete | |||
Ektefelle | Cilla Johnson Aase Christoffersen | ||
Barn | Maria Ekman Tore Johnson | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Skogskirkegården[7][8] | ||
Språk | Svensk[9] | ||
Medlem av | Svenska Akademien[10] | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1974) (sammen med: Harry Martinson)[11][12]
Nordisk råds litteraturpris (1962) Doblougprisen (1951) Doblougprisen (1960) De Nios Stora Pris (1936) Östersunds-Postens litteraturpris (1960) | ||
Sjanger | Arbeiderlitteratur | ||
Debuterte | 1924 | ||
Aktive år | 1924– | ||
IMDb | IMDb | ||
![]() |
Nobelprisen i litteratur 1974 |
Eyvind Johnson (født 29. juli 1900, død 25. august 1976[13]) var en svensk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1974 sammen med Harry Martinson.[14] Han fikk prisen «for a narrative art, far-seeing in lands and ages, in the service of freedom».
Under andre verdenskrig arbeidet han i redaksjonen til publikasjonen Håndslag, som ble smuglet over grensen og spredt som illegal avis i Norge.
Både Johnson og Martinson tilhørte de svenske proletardikterne. I firebindsverket Romanen om Olof (1934–1937) skildrer Johnson hvordan det var å vokse opp som ung mann i Norrland på 1900-tallet. Eyvind Johnson vokste selv opp i Björkelund utenfor Boden i Norrbotten, der barndomshjemmet hans er blitt bevart.
I 1962 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Hans nådes tid.[15]
Tildelingen av Nobelprisen vakte debatt ettersom både Johnson og Martinson selv var medlemmer av Svenska Akademien på tidspunktet for tildelingen. Ifølge akademimedlemmet Lars Gyllenstens memoarer klarte Johnson å takle det, men Martinson begikk selvmord i 1978.[16]