Erotikk

Gjennom historien har Erotikk vært et tema av konstant interesse for menneskeheten. Fra eldgamle tider til moderne tid har Erotikk fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til mennesker av alle kulturer og nasjonaliteter. I denne artikkelen vil vi utforske alle fasetter av Erotikk i dybden, fra opprinnelsen til dens relevans i dag. Gjennom sidene som følger vil vi oppdage betydningen av Erotikk i ulike sammenhenger og hvordan det har påvirket måten vi oppfatter verden rundt oss på. Så bli med oss ​​på denne reisen gjennom den fascinerende verdenen til Erotikk.

Fernande (1910–1917) av Jean Agélou.

Erotikk (gresk: ἔρως, eros; «begjær») er en kvalitet som fører til seksuelle følelser,[1] men også en filosofisk betraktning vedrørende estetikken for seksuelt begjær, sensualitet og romantisk kjærlighet. Denne kvaliteten kan bli funnet i enhver form for kunst, inkludert maleri, skulptur, fotografi, drama, film, tegninger, musikk eller litteratur. Det kan også bli funnet i reklame. Begrepet erotisk kan også referere til en tilstand av seksuell spenning eller opphisselse,[1] eller forventning om seksuell aktivitet, en pågående seksuell impuls, begjær, eller tankemønster.

Som den franske romanforfatteren Honoré de Balzac pekte på, erotikk er avhengig ikke bare av den enkeltes seksuelle moral, men også kulturen og tidsepoken som den enkelte befinner seg i.[2][3][4]

Ordet «erotikk» er avledet fra guden Eros i gresk mytologi, en gresk kjærlighetsguddom. Eros er ett av fire ord på gammelgresk som på norsk kan bli oversatt eller gjengitt som kjærlighet. De andre tre er storge, filia og agape. For antikkens grekere refererte eros til «intim kjærlighet», eller «romantisk kjærlighet»; storge til «familiekjærlighet», filia til «vennskap» som en form for kjærlighet, og agape til en «uselvisk kjærlighet», eller «nestekjærlighet» som det er oversatt til kristne skrifter (fra latin caritas, ømhet/kjærlighet).[5]

Se også

Referanser

  1. ^ a b «Eroticism». Merriam-Webster.
  2. ^ Balzac, Honoré de (1826): The Physiology of Marriage, engelsk overs. Sharon Marcus (1997), Aphorism XXVI, 65
  3. ^ Grande, L. (1987): «Laws and Attitudes towards Homosexuality from Antiquity to the Modern Era» i: Ponte 43:4-5, s. 122-129
  4. ^ Gauthier, Albert (1976): «La sodomie dans le droit canonique medieval» i: L'Erotisme au Moyen Age: Etudes presentees au IIe Colloque de l'Institut d'Etudes Medievales, 3-4 Avril, red. Roy, Bruno (Montreal: Ed. Aurore, 1977), s. 109-122
  5. ^ Lewis, C.S. (1958): «The Four Loves» Arkivert 15. desember 2013 hos Wayback Machine. (PDF)