I denne artikkelen ønsker vi å ta opp problemet med Ernst Hartwig, som har blitt aktuelt i nyere tid. Ernst Hartwig er et tema som har vakt interesse hos akademikere, forskere, fagfolk og allmennheten. De siste årene har det vært en økning i antall publikasjoner, forskning og debatter rundt Ernst Hartwig, noe som har oppmuntret til videre studier og forståelse. Derfor er det viktig å analysere og reflektere over Ernst Hartwig, for å tilegne seg større kunnskap og forståelse om dens innvirkning på ulike områder. Derfor foreslår vi i denne artikkelen å gi et bredt og detaljert blikk på Ernst Hartwig, som tar for seg dens forskjellige dimensjoner, implikasjoner og mulige fremtidsperspektiver.
Ernst Hartwig | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Carl Ernst Albrecht Hartwig 14. jan. 1851[1][2][3][4] ![]() Frankfurt | ||
Død | 3. mai 1923[3][4]![]() Bamberg | ||
Beskjeftigelse | Astronom, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Université de Strasbourg[5] | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Carl Ernst Albrecht Hartwig (født 14. januar 1851 i Frankfurt, Tyskland; død 3. mai 1923 i Bamberg) var en tysk astronom.
Den 20. august 1885 oppdaget Hartwig en ny stjerne, S Andromedae (SN 1885A) i Andromedagalaksen, noe som var den første supernovaen oppdaget utenfor melkeveien. I 1882 oppdaget Hartwig Venuspassasjen i Argentina.[6]