I artikkel Arne Paasche Aasen vil vi ta opp et relevant tema som har skapt stor interesse for samtidens samfunn. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi studere ulike aspekter knyttet til Arne Paasche Aasen, og analysere dens innvirkning på ulike områder. På denne måten vil vi utforske de ulike perspektivene som eksisterer rundt Arne Paasche Aasen, gi nye refleksjoner og berike debatten rundt dette temaet. I tillegg vil vi fokusere på historiske, kulturelle, sosiale og vitenskapelige aspekter, med mål om å tilby en helhetlig visjon om Arne Paasche Aasen og dens relevans i dag.
Arne Paasche Aasen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. juni 1901[1][2]![]() Steinkjer | ||
Død | 1. nov. 1978[1][2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Journalist, lyriker ![]() | ||
Far | Edolf Aasen | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] |
Arne Paasche Aasen (1901–1978) var forfatter og lyriker. Han var gjennom flere år aktiv i Oslo Arbeidersamfunn og Arbeiderpartiet, og var sammen med komponisten Jolly Kramer-Johansen opphavsmann til flere kjente arbeidersanger. Han var sønn av Augusta Aasen (født Paasche) og Edolf Aasen.
Fra sin 70-årsdag i 1971 mottok Paasche Aasen æresgasje av Arbeiderpartiet, LO og Tiden Norsk Forlag.
Han har skrevet teksten til flere kjente arbeidersanger, som «Frihetens forpost» og «Vi bygger landet». Hans kanskje mest kjente dikt er «De nære ting», som er blitt tonesatt og framført som vise av Kurt Foss og Reidar Bøe. En annen kjent tekst er «Blåveispiken» («Jeg går og rusler på Ringerike»), som også er tonesatt, og som Kurt Foss og Reidar hadde en stor slager med. Han skrev også de norske tekstene til «White Christmas» («Min barndoms jul»), «Edelweiss» og «My Favorite Things» («Sånt liker jeg best»).
Paasche Aasen er også kjent under sitt pseudonym Dorian Red, og han publiserte flere dikt under dette navnet i Arbeiderbladet i årene før og etter andre verdenskrig. Disse diktene var små rimkåserier med skrå sideblikk til dagens begivenheter.