Erik Andreas Thomle
I dag er Erik Andreas Thomle en sak som er tilstede i alle samfunnssfærer. Fra politikk til popkultur har Erik Andreas Thomle blitt en konstant snakkis. Denne trenden har ført til økt oppmerksomhet og interesse for Erik Andreas Thomle, både fra eksperter og lekfolk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Erik Andreas Thomle, fra dens historiske opprinnelse til dens innvirkning på verden i dag. Vi vil analysere hvordan Erik Andreas Thomle har utviklet seg over tid og undersøke dens innflytelse på ulike områder. I tillegg vil vi diskutere fremtidige implikasjoner av Erik Andreas Thomle og hvordan det kan påvirke livene våre i fremtiden.
| Erik Andreas Thomle | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. apr. 1849[1] | ||
| Død | 12. aug. 1936[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, arkivar, genealog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erik Andreas Thomle jr. (født 16. april 1849 i Christiania, død 12. august 1936 i Oslo) var arkivar og genealog. Han var sønn av assessor August Thomle og hustru Helene Marie Fredrikke Binneballe.
Han var student med haud fra Nissens latin- og realskole i 1868, ex. philos. med haud i 1869 og cand. jur. med laud 19. desember 1873.
Thomle var ansatt i Riksarkivet fra 1879 til han ble pensjonert i 1921. Han var konstituert riksarkivar under flere vakanser, men fikk aldri den stillingen. I 1914 ble han imidlertid stiftsarkivar (fra 1919 statsarkivar) for Stiftsarkivene i Kristiania. I sin tid i Riksarkivet sørget Thomle blant annet for å få samlet inn landets kirkebøker.
Som genealog var Thomle en av stifterne av den norske avdelingen av Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie i 1879. Han var styremedlem der helt til de norske medlemmene i 1926 dannet sin egen forening, Norsk Slektshistorisk Forening.
E. A. Thomle skrev en rekke monografier og tidsskriftartikler, og han var redaktør i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie som kom ut med tilsammen 16 hefter fra 1906 til 1926. Han var også med på å utgi flere kildeskrifter, blant annet flere bind av Norske Rigs-Registranter og Norske Herredags-Dombøker.
Utvalgt bibliografi
- Borgermester Anders Jenssøn Helkands optegnelser (1891)
- Biografiske Efterretninger om Studenterne fra Aaret 1868: samlede i Anledning af deres 25 Aars Studenter-Jubilæum (1893)
- Hoved-register til Den norske turistforenings årbøger 1868-93 (1894)
- Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (1896)
- Fortegnelse over Regjeringsraadet og Rigsforsamlingens Medlemmer (1902)
- Westye Egebergs slægt: genealogiske og personalhistoriske efterretninger (1910)
- Familien Hofgaard i Norge: genealogiske og personalhistoriske oplysninger (1911)
- En gren af Tordenskjolds-familien (1912)
- Familien Thomle: genealogiske og personalhistoriske Oplysninger (1913)
- Studenterne fra 1868: festskrift i anledning af deres femtiaars-jubilæum den 2. september 1918
- Slegten Stenersen fra Vaalen i Gausdal samt andre slegtgrene fra Vaalen (1924)
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID E_A_Thomle, besøkt 9. oktober 2017
Kilder
- BIBSYS Arkivert 3. desember 2017 hos Wayback Machine. – www.bibsys.no
- Erik Andreas Thomle – lokalhistoriewiki.no
- E. A. Thomle: «Studenterne fra 1868: festskrift i anledning af deres femtiaars-jubilæum den 2. september 1918»
Eksterne lenker
- Artikler av E. A. Thomle – www.wangensteen.net]