Betydningen av Eremophila-temaet har vært diskutert i akademiske og faglige miljøer i lang tid. Med fremskritt av teknologi og endringer i kultur og samfunn har det blitt stadig mer aktuelt å forstå og analysere Eremophila i dybden. Opp gjennom historien har Eremophila vært et tilbakevendende tema i ulike sammenhenger og disipliner, noe som viser dens betydning og innvirkning på hverdagen. I denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige aspektene ved Eremophila, fra opprinnelsen og utviklingen til dens nåværende implikasjoner og relevans for fremtiden.
Hornlerker | |||
---|---|---|---|
![]() Fjellerke, (E. alpestris)
| |||
Nomenklatur | |||
Eremophila F. Boie, 1828 | |||
Populærnavn | |||
hornlerker | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Familie | Lerkefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 2 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Holarktis | ||
Inndelt i | |||
Eremophila (hornlerker) er en slekt i familien lerkefamilien (Alaudidae). Slekten består av kun to arter, hvorav den ene er monotypisk. De to artene som inngår ble tidligere ble regnet som konspesifikke og særpreges av to hornlignende fjærtufser på issen. Tufsene kan løftes og senkes, men hannene, som gjerne er litt større enn hunnene, opptrer som oftest med reiste tufser.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[2][3][4]