Ekkart Sauser

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i temaet Ekkart Sauser, utforske dets mange fasetter og gi et helhetlig syn som lar leseren bedre forstå viktigheten og relevansen i ulike sammenhenger. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets innflytelse på det personlige plan, er Ekkart Sauser et tema som fortsetter å vekke interesse og skape debatt. Gjennom dybdeanalyse og et bredt spekter av eksempler vil vi undersøke de ulike dimensjonene til Ekkart Sauser, adressere dens globale implikasjoner og fremheve dens rolle i å forme vårt nåværende miljø. Enten du er en ekspert på området eller bare nysgjerrig på å lære mer, lover denne artikkelen å tilby et rikt og innsiktsfullt perspektiv på Ekkart Sauser.

Ekkart Sauser
Født14. apr. 1933[1]Rediger på Wikidata
Innsbruck[1]
Død20. nov. 2019[1]Rediger på Wikidata (86 år)
Trier[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest, kirkehistoriker, katolsk teolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität Innsbruck
NasjonalitetTyskland
Medlem avAV Austria Innsbruck (1952–)
UtmerkelserVerdienstkreuz des Landes Tirol (2013)

Ekkart Sauser (født 14. april 1933 i Innsbruck i Østerrike, død 20. november 2019 i Trier i Tyskland[2]) var en katolsk prest, teolog og kirkehistoriker.

Liv og virke

Prest

Ekkart Sauser var sønn av Innsbruck-anatomiprofessoren Gustav Sauser (1899-1968). Ekkart studerte filosofi og teologi, og den 26. juni 1960 ble han ordinert til prest i Innsbruck.[2]

Med verkene Der Hallstätter Marienaltar von Meister Astl (1956) og Die Zillertaler Inklinanten und ihre Ausweisung im Jahre 1837 (1958/59) skaffet han seg både den teologiske og den filosofiske doktorgrad fra Universitetet i Innsbruck. Fra 1967 til han gikk av i 2001 var han professor i oldtidens kirkehistorie, patrologi og kristen arkeologi ved Det teologiske fakultet i Trier. Han virket også som foreleser i Innsbruck.

Sauser skrev en rekke artikler i Biographisch-Bibliographischen Kirchenlexikon (BBKL), som imidlertid har blitt vurdert på forskjellige måter, også nokså kritisk.[3] Som spesialist og samler var han spesielt opptatt av kristen ikonografi og ikoner.[4] Deler av samlingen hans har vært utstilt ved flere anledninger.[5] Han brukte dem også som grunnlag for kurs, noen av dem holdt han foran originalene i sin private leilighet. Han donerte en stor del av sin ikonsamling til delstaten Tyrol, som lar den utstille i Stift Stams. Han ga også en gave fra sin ikonsamling til Stift Kremsmünster.

Schriften

  • Der Hallstätter Marienaltar von Meister Astl (= Veröffentlichungen des Museums in Hallstatt. 4, ZDB 2006068-3). Verlag des Musealvereins Hallstatt, Hallstatt 1956, (Teilweise zugleich: Innsbruck, Universität, Dissertation, 1956).
  • Die Zillertaler Inklinanten und ihre Ausweisung im Jahre 1837. (Dargestellt nach Akten des Wiener Haus-, Hof- und Staatsarchivs, des Salzburger Konsistorialarchivs, des Landesregierungsarchivs für Tirol, der Bibliothek des Museums Ferdinandeum zu Innsbruck, sowie des Pfarrarchivs zu Hippach) (= Schlern-Schriften. 198, ZDB 503740-2). Wagner, Innsbruck 1959, (Zugleich: Innsbruck, Universität, Dissertation, 1958/1959).
  • Bekenner seiner Herrlichkeit. Das Zeugnis frühchristlicher Martyrer. Rauch, Innsbruck 1964.
  • Symbolik der katholischen Kirche (= Symbolik der Religionen. 13, ZDB 503270-2). Tafelband zu Band 6 des Textwerkes. Hiersemann, Stuttgart 1966.
  • Frühchristliche Kunst. Sinnbild und Glaubensaussage. Tyrolia, Innsbruck u. a. 1966.
  • Revolution des Kreuzes. Das Frühchristentum (= Der Christ in der Welt. Eine Enzyklopädie. Reihe 11: Die Geschichte der Kirche. 1, ZDB 2272303-1). Pattloch, Aschaffenburg 1966.
  • Maria im Advent. 24 Betrachtungen. Paulinus-Verlag, Trier 1969.
  • Das Bildnis Mariens in den Kirchen von Innsbruck. Rauch, Innsbruck 1970.
  • Das Bild Christi in Innsbruck. Der Gekreuzigte in den Kirchen, Kapellen und Strassen dieser Stadt. Rauch, Innsbruck 1971.
  • Kreuze in Nordtirol. Rauch, Innsbruck 1972.
  • Woher kommt Kirche? Ortskirchen der Frühzeit und Kirchenbewußtsein heute. Knecht, Frankfurt am Main 1978, ISBN 3-7820-0403-5.
  • Heilige und Engel im Kirchenjahr. Besinnungen und Anregungen zu Messbuch und Gotteslob. Pustet, Regensburg 1979, ISBN 3-7917-0602-0.
  • So nahe steht uns die Ostkirche. Knecht, Frankfurt am Main 1980, ISBN 3-7820-0444-2.
  • Herrenfeste im Kirchenjahr. Pustet, Regensburg 1981, ISBN 3-7917-0706-X.
  • Heilige und Selige im Bistum Trier Verlag der Akademischen Buchhandlung Interbook, Trier 1987, ISBN 3-88915-030-6.
  • Seelsorge und Seelsorger. Erkenntnisse und Erfahrungen aus 30 Priesterjahren. s. n., Innsbruck u. a. 1989.
  • mit Bernd Kettern: Der Schönfelderhof. Ort der christlichen Caritas in Geschichte und Gegenwart. Friedhofen-Verlag, Trier 1989.

Referanser

  1. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 126912378, besøkt 14. juli 2024
  2. ^ a b Traueranzeige Ekkart Sauser, Trierischer Volksfreund av 23. november 2019
  3. ^ Das Münsteraner Forum für Theologie und Kirche kritisierte in seinen Anmerkungen zu Sauser etwa den Artikel über den Arbeitersekretär Gottfried Könzgen: Artikel wie der über das KZ-Opfer G. Könzgen sind eine Beleidigung der vorgestellten Toten. Das BBKL korrigierte die Fehler in seiner Onlineausgabe am 9. September 2003. Siehe: (de) Ekkart Sauser: «Könzgen, Gottfried» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 16, Herzberg 1999, ISBN 3-88309-079-4, sp. 862–863. (Onlineversion mit Korrekturen)
  4. ^ Nachruf der Theologischen Fakultät Trier: https://www.uni-trier.de/fileadmin/theofak/allgemein/Todesanzeige_Ekkart_Sauser.pdf
  5. ^ «Ikonenpapst und Seelsorger feiert Wiegenfest». Onlineausgabe. Trierischer Volksfreund. 12. april 2013. Besøkt 4. desember 2015.