Eivinn Berg
I dagens verden har Eivinn Berg blitt en relevant problemstilling som påvirker ulike sektorer i samfunnet. Siden det dukket opp har Eivinn Berg generert en rekke diskusjoner og debatter som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Eivinn Berg, analysere dens opprinnelse, evolusjon og konsekvenser på ulike områder. Vi vil også ta for oss de ulike meningene og perspektivene som finnes rundt Eivinn Berg, samt mulige løsninger eller tiltak som foreslås for å møte utfordringene det gir. Denne artikkelen søker å gi et omfattende og oppdatert syn på Eivinn Berg, med sikte på å fremme en informert og berikende debatt om dette temaet som er så relevant i dag.
| Eivinn Berg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. juli 1931 | ||
| Død | 23. sep. 2013[1] (82 år) Stokke[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Norges handelshøyskole | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Finlands løves orden Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Eivinn Berg (født 31. juli 1931 i Sandefjord, død 23. september 2013 i Stokke) var en norsk diplomat og tidligere ambassadør.
Biografi
Berg tok eksamen ved Norges Handelshøyskole i 1956 og begynte deretter på Utenriksdepartementets aspirantkurs.[3] Han var attaché og visekonsul ved Norges generalkonsulat i Chicago fra 1957 til 1960. Deretter fulgte tre år som sekretær i UDs handelspolitiske avdeling. Fra 1963 var han første ambassadesekretær ved Norges faste delegasjon til det europeiske frihandelsforbund (EFTA), GATT og FNs særorganisasjoner i Genève.
Han fikk permisjon fra UD for å være avdelingssjef i EFTA fra 1966 til 1968, deretter ble han byråsjef i UD i to år før han ble ambassaderåd ved den norske ambassaden i Brussel og Norges faste delegasjon til Det europeiske fellesskap (EF), en stilling han hadde fra 1970 til 1973.[3] I denne perioden deltok han i forhandlingene med EF om norsk medlemskap. Da folkeavstemningen i 1972 om medlemskap i EF ikke førte til at Norge søkte medlemskap, deltok han i forhandlingene om frihandelsavtalen Norge – EF.
Fra 1973 var Berg direktør i Norges Rederforbund med ansvar for internasjonale spørsmål.[3] Men i 1978 kom han tilbake til UD, først to år i utenriksøkonomisk avdeling, så ekspedisjonssjef i 1980.[3] Fra 1981 til 1984 var han statssekretær (H) i UD.[3] Han ble deretter utnevnt til ambassadør og fast norsk representant til NATO i 1984.[3] I 1988 ble han ambassadør og fast norsk representant til EF.[3]
Etter å ha gått av med pensjon arbeidet Berg som konsulent for norske selskaper som Statoil, Statkraft og Norske Skog. I en periode var han også rådgiver for Slovakia i forbindelse med landets forhandlinger med EU.[3]
Utmerkelser
- 1974: Kroneordenen, Belgia
- 1980: Kommandør, Infante Dom Henriks orden, Portugal
- 1982: Storkorset, Den sivile fortjenstorden, Spania
- 1983: Finlands løves orden, Finland
- 1984: Offiser, Den nasjonale fortjenstorden, Frankrike
- 1987: Kommandør av St. Olavs Orden
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
- (no) Eivinn Berg i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør