Einar Kringlen

Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans.

Einar Kringlen
Født		6. juni 1931[1] Høyanger[2]
Død		12. mars 2025[3] (93 år)
Beskjeftigelse		Psykiater
Embete		Medisinprofessor
Akademisk grad		Dr.med. (1967) (utdannet ved: Universitetet i Oslo)
Utdannet ved		Universitetet i Bergen (–1958) Universitetet i Oslo (–1967)
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser		Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1998)[2]
Fagfelt		Schizofreni, bipolar lidelse, epidemiologi, tvillingstudier

Einar Kringlen (1931–2025) var en norsk psykiater og forsker som forsket på arv-miljø i forhold til schizofreni og bipolare lidelser. Han hadde stilling som professor i psykiatri, både ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo og utga flere bøker innen sitt fagområde.^[4]

Einar Kringlen ble født 6. juni 1931 i Høyanger.^[5][6] Han var sønn av rektor Andreas Kringlen (1897–1992) og lærer Enbjørg Lotsberg (1906–1962). Han giftet seg i 1957 med lærer Gerd Birthe Knutsen (1934-2016).^[7] Kringlen ble cand.med. i 1958 og spesialist i psykiatri i 1964.

Han døde på Risenga omsorgshjem i Asker 13. mars 2025.^[8]

Han tok examen artium ved Firda videregående skole i 1951 og medisinsk embetseksamen (cand.med.) ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1958. I 1967 tok han en doktorgrad om psykoser hos tvillinger. Avhandlingen hadde tittelen Heredity and environment in the functional psychoses. Under arbeidet ble alle tvillinger født i Norge mellom 1901 og 1930 (ca. 25 000 tvillingpar) jevnført med sentralregisteret for psykoser. Arbeidet omfattet funksjonelle psykoser (schizofreni, manisk-depressiv psykose, reaktive psykoser). Han kunne da vise at det var en større overvekt av schizofreni hos den annen tvilling hvis tvillingene var eneggede enn hvis de var toeggede, men forskjellen var mindre enn tidligere forskning hadde vist.^[7]

Han hadde stillingen som dosent og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Haukeland sykehus, 1968–1971. Fra 1970 til 1971 var han også professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Fra 1972 til 1975 var han dosent ved Universitetet i Oslo. Fra 1976 til 1977 var han administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk på Vinderen i Oslo. Kringlen virket som professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo i perioden 1977–1983, og var professor og administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk på Vinderen i perioden 1984–1991.^[9]

Kringlen var en internasjonalt kjent forsker. Han har utført omfattende tvillingstudier samt epidemiologiske undersøkelser av utbredelsen av psykiske lidelser i befolkningen. I den senere tid var han blant annet kjent for utspillet om at krisepsykologi ikke hjelper og at krisepsykologer sjelden klarer å hjelpe mennesker ved hjelp av rutinemessige debrifinger.^[10] Han har også vært aktiv i debattene om samfunns- og helseforhold i Norge.

Kringlen var formann i Norsk Psykiatrisk Forening, leder av Norske leger mot atomvåpena^[11] og var formann og initiativtaker til opprettelse av Rådet for psykisk helse.^[12] Han var norsk redaktør av Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift (1972–1979) og redaktør av Psychiatry and Social Science (1981–1982).

Kringlen hadde stor innflytelse på norske legers kunnskaper og ferdigheter i psykiatri gjennom sin lærebok Psykiatri fra 1972, som har kommet i flere reviderte utgaver. Andre og mer populærvitenskapelig bøker er Individ og psykiatri, Syke mennesker og medisinsk behandling, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen og Psykiatriens samtidshistorie.

Kringlen mente først at Anders Behring Breivik var psykotisk, men endret konklusjon etter å ha sett ham forklare seg i retten.^[13]

I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi.^[14]